Nå mangler bare styling av badet

For de som har hengt med ei stund, introduserte jeg vårens store prosjekt i midten av februar. Endelig er det nyoppussede badet i første etasje tatt i bruk :) Ja, det ble vel strengt tatt tatt i bruk for ei tid siden, men det var etter påske at alt kom på plass av dusjkabinett og toalett. Fotolyset på badet er ikke det beste, siden det ligger nordvendt med et bittelite vindu. Bildene er derfor så som så i skaphet.

Det er lagt ned litt blod, svette og tårer i dette prosjektet. Jeg sto selv for å rive ned alle vegger, isolasjon i tak og vegger, en skillevegg og et støpt dusjgulv med fliser. Gjenoppbygning overlot vi til statsautoriserte fagarbeidere slik at regler og krav skulle bli overholdt. Den eneste egeninnsatsen utover riving har vært flisleggingen, ja, og selvsagt rydding og bortkjøring av rusk og søppel underveis.

Rommet er ikke stort. 176 x 194 cm, med dør på ene langveggen, og vindu på den andre.

Vi valgte panel på veggene og i taket, siden vi har dusjkabinett. Panelet var ferdigmalt i eggehvit, eller ferdiggrunnet som de kaller det for å gardere seg. Litt moro at panelet viste seg å være fra ei almenning i mine hjemtrakter :)  Gulvflisene er helt enkle 20 x 20 cm, hvite fliser.

Palisander er kanskje ikke det helt store for den jevne mann - men jeg synes det var fint å få et brunt innslag i alt det hvite og lyse. Og så høres palisander sånn herlig retro ut, gjør det ikke? Dessuten fikk vi innredningen fra Foss bad til halv pris, og dører og skuffer har dempere, og kvaliteten er bedre enn om vi skulle brukt samme beløp på en simplere innredning til samme pris. Og blir man lei, så kan man alltids kjøre på med malekost og pensel :)

Nå har vi faspanel på badet og på kjøkkenet som ligger vegg i vegg. Og så har en vegg i gangen fått Bever faspanelplater i eggehvit. De er blitt så fine og mer naturtro nå som de er kostemalt, og har fått penere fas mellom "plankene". Gangen er fortsatt katastrofeområde, og skal få seg litt omorganisering før den kan presenteres.

Hele rommet ble lysere og lettere med bare glassveggene i dusjkabinettet. Før var det en vegg mellom dusjnisje og toalett, og den stjal mye plass og romfølelse. Vi valgte å legge litt penger i et Showerama 7-5 fra Porsgrund i størrelse 80 x 80 cm. Det har asymetrisk kar, slik at passasjen inn ble åpnere enn om karet hadde vært symetrisk.

Det er deilig å ha fått toalett i første igjen, og bad med varme i gulvet.

Nå gjenstår å kjøpe knagger til håndklær, toalettrullholder, og en gardin.
Bad er kostbare greier - men veldig godt å ha det på stell!

Vi er veldig fornøyd med å være kvitt dette :

Riving av badet bekreftet det jeg trodde, at det var råte litt her og der. Det positive var at det ikke var råte i gulvdragerene, og nå er den umiskjennelige lukten av tre som har vært fuktskadd borte. Og det var ikke fukt verken i vegger eller tak, bortsett fra skadene i vegg og gulv i dusjnisjen. Skadene var der det var dusjet på dårlig gulv og vegg. Derfor tror jeg ikke det blir noe problem med panelvegger og tak i framtiden heller. For nå har jeg i tillegg installert avtrekksvifte som har sensorer for det meste unntatt dårlig lukt :)

Det var en lettelse å få sanert denne delen av huset, og få visshet om hva som ligger i veggene fra kjeller til andreetasje. Nå vet jeg hvor alle rør går, og at de er nye og fine.

Vi er fornøyde, selv om vi fortsatt venter på deler av regninga. Det er rart. Når du ber om regning, da varer det og rekker med å få den - men slike regninger du helst ikke vil ha, de dukker opp helt ubedt, og av og til litt raskere enn forventet.....

En ny uke er snart i emning - håper den blir bra!

Klem fra Moccamamma :)

Tid for ettertanke

Jeg har i morgentimene sett tilbake på mine barndomsminner fra 17. mai. Det var mye korps. Fra fjerdeklasse og ut videregående var jeg aktiv i skolekorps på 17. mai, og de fleste minnene er derfor relatert til en 17. mai med båtlue og foldeskjørt :) Det var mest moro, litt slit, og det ble færre pølser og is enn man kunne ønske seg. Kombinasjonen korpsmusikant og patruljefører i speiderenes flaggpatrulje ga både marsjspilling og flaggheising i skjønn forening et av årene. Men minnene fra skolekorpstida er mest gode!

Kanskje var det derfor jeg plutselig sto med øynene fulle av tårer da hornmusikken marsjerte i vei fra oppstillingsplassen for barnetoget? Var det sorgen over å ha blitt voksen og at 17. mai på en måte har mistet sin barndommelige sjarm? At 17. mai er blitt en dag fylt av kaos for å få alle i klærne i tide til barnetog, og stress hit og dit?

Jeg var sentimental allerede som barn. Jeg husker at jeg sto med klump i halsen hver 17. mai da det ble lagt ned krans på bautaen i den lille bygda mi. Da ble det alltid høytidelig lest: "I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær", og så ble alle navnene på de som falt lest opp.

Hjembygda mi mistet faktisk flere sivile liv da tyskerene kom i 1940. Kanskje kom klumpen i halsen av at farmor så levende hadde fortalt hvordan hun og svogeren løp inn i låven på nabotomta da kuleregnet haglet fra trefninger på et åsdrag utenfor sentrum? Jeg så for meg at de løp oppover bygdeveien mens kulene suste rundt ørene. For en skrekk! Farmor fortalte også om da hun ble tatt inn til avhør av tyskerene fordi hun hadde lurt kålrot inn gjennom gitteret til sultne russiske fanger som var innesperret ved bygdas samfunnshus. Hun syntes så synd på dem, og ville bare hjelpe.

Historien om radioen som lå gjemt i en skuffe med gryn i landhandleriet var også spennende. Det var jo ei lita bygd, og frykten for den fremmede makten må ha vært stor. Tenk når radio var eneste kilde til informasjon, og den måtte skjules. Tenk på det hvis du som meg ble stresset over at blogger la seg ned og hvilte i forrige uke :) Og sist, men ikke minst den skumle historien om hvordan farfar var med å frakte Norges gullreserve over til Molde for utskiping.

Kanskje kom krigen nærme nok til å gi nasjonaldagen perspektiv? Kanskje var 17. mai mer høytidsstemt nettopp fordi den betydde så mye for besteforeldrene mine?

Spørsmålet jeg sitter igjen med er hvordan jeg kan gi mine egne barn en ballast som gjør at nasjonaldagen ikke bare er en fest med pølse og brus og heliumsballonger, men en feiring av frihet og selvbestemmelse. En feiring av ytringsfriheten.

Kanskje kan de gamle historiene gjenfortelles når de blir store nok til å forstå? Ja, det er barnas dag - men barn har kanskje godt av å vite hvorfor de har en egen dag og hva det betyr å være avskåret fra frihet.

  Og det var årets 17. maistoff fra denne kanten.

Moccamamma :)

Tidi ho renn som elv imot os...

......og brått var festdagen over.  Og det har vært en fin dag i rødt, hvitt og blått.

Flagget har kommet ned fra flaggstanga og henger til tørk, de søte små ligger på lading og mor skal følge deres eksempel. Det tar på å være administrator på slike dager.

 Nok en nasjonaldag er ferdigfeiret og gått over i historien.

Ja, vi elsker dette landet!

Moccamamma :)

Se min kjol(e).....og andre forberedelser

Det letes i skuffer og skap, og fram kommer finstasen sånn litt om sen. Dagen før dagen gjelder det å få oversikt over bunadsko, sølv, skjorter og strømper. Å ha alt på stell i tide letter reveljen i morgen tidlig.

Stakkars bunaden min - den har ligget litt forkjært i skapet. Her må det kjøpes oppbevaringsposer!

Bunad må presses, skjorter må strykes - men jeg tar det lett på de delene av skjorta som kommer innenfor bunaden. Og for å være helt ærlig - jeg er ikke så nøye med ermene heller. De er jo skrukkete igjen så fort man har begynt å bevege seg normalt. Og normalt må man bevege seg med to små barn :) Det viktigste er følelsen av at man har prøvd!

Som konfirmant ønsket jeg meg ikke bunad. Det kan man alltids angre på, men senere ble det damask-kjol på meg. Det var liksom det alternativet som lå innenfor budsjett innenfor nogenlunde nedslagsfelt for utbredelsen av damask-kjolen i moderne tid. Mor sydde/monterte bunaden, mens jeg selv sydde lue. Mor tok seg bryet med å sy stikninger for hånd. Tungt med tjukk brokade, og linfôr. Da hun siden oppdaget at selveste Husfliden solgte dem med maskinsydde stikninger, skjønte hun at hun hadde gjort seg vel mye i flid.

Akkurat dette brokadestoffet blir brukt i flere bunader fra andre områder også. Da bunaden ble anskaffet likte jeg det røde best - men i ettertid kunne jeg ønske at jeg hadde turt å satse på varianten med lys bunn.

Både horn og sko må pusses før morgendagen. Det er jo litt bra å ha dager der man må gjøre seg litt ektra flid, selv om det fuskes med skjortestrykingen :)

 

 Jeg har lært litt i mitt 40-år lange liv - og det er at man må være godt forberedt. Så i kveld kommer jeg til å smøre brødskiver og legge klar i kjøleskapet. Festbord for 17. mailunsj med venner skal dekkes, maten til lunsjen forberedes så langt det går. Kubbelysene har allerede fått kransekakeflagg til pynt. Det har jeg ikke sett noe sted før - men så er jeg jo fersk blogger når det gjelder 17. mai.

Å vite at man har kontroll og oversikt gir litt slakk i forhold til eventuelle strømpebuksekriser, hårkriser, jeg-vil-ikke-ha-den-festdrakten-kriser og alt-er-din-feil-mamma-kriser! Det kan fort ta litt tid å roe gemyttene hvis slike kriser oppstår og mor er stresset :)

Nå skal jeg skride til verket. Det er nok å henge fingrene i - men alderen gjør også at man blir litt mer avslappet i forhold til om man gjør alt som forventet. Er det så nøye da?

Så lenge flagget vaier på stanga kl 08.00 i morgen tidlig, og det gamle speiderhjertet har hilst flagget, så går dagen av seg selv :)

Ja, jeg går faktisk opp i rett, legger tre fingre til pannen og hører troppssjefen si: "Speidere, hils flagget!" Og hvis sola skinner og himmelen er blå, så kan det fort komme en tåre også.

 God mandag!

               Godt forberedt er halve jobben!             



Gjenbrukt gjenbruk = Dobbelt gjenbruk

Jeg har fått en gammel kasse, og den har tilhørt min farmor. Den dukket opp i garasjen hjemme hos mine foreldre, og nå har den fått nytt hjem her hos meg. Kanskje blir den lager for stearinlys og slik?

Jeg liker at gjenstander har en historie, eller at det er mulig å spinne sine egne historier rundt dem. Denne kassen innbyr til slike tankereiser.

Vi vet ikke sikkert, men mye tyder på at dette er en kasse som min oldefar har laget i gave til min farmor. På lokket står det til hennes navn og bosted med gråblyant, og vi synes håndskriften ligner min oldefars. Han var nok en kunstnersjel innerst inne. Jeg har tidligere funnet et dikt han skrev til sin kone, og han malte på vaser og stelte i hagen. Og jeg tror jammen også at han var forut for sin tid, sånn med industrielt gjenbruk ;)

Kassen er hjemmesnekret, og ser ut til å være en moderert utgave av en rosinkasse fra selveste Amerika. Om rosinkassen har kommet fra kjøpmannen min farmor giftet seg med, eller om den har annen opprinnelse, det vet jeg ikke. Kanskje er det farmor som har ønsket seg den, og selv satt snekker i sving? Hun var også ganske oppfinnsom når det kom til interiørfronten.

Den har blitt kortet litt inn her og der, og fått håndtak i skinn, og metallås. Og det er på ingen måte noen finsnekkers arbeid, men sjarmerende hjemmegjort. Og så er det så moro å ha noe med autentisk trykk med bokstaver og tall!

Når du åpner lokket, lukter det fortsatt rosiner, etter sikkert et halvt hundreår eller mer uten kontakt med slike tørkede frukter.

 Kassen som ble gjenbrukt har nok gått med cargo-skip til Gøteborg, om en skal dømme etter påskriften. Tenk for en reise det var over havet for en kasse med Sun-Maid rosiner. Kanskje går de sjøveien den dag i dag, eller kanskje kommer de med fly? Men de går vel i papp fra innerst til ytterst, tror du ikke?  

Best kjent - enklest å selge! Det er kanskje fortsatt sånn med Sun-Maid rosiner? De dukker jevnlig opp i godteposer fra julenissen og i barneselskap.

Det som er ekstra moro, er at snekkeren har truffet blink i forhold til størrelsen på IKEAs Expedithyller! Det må vel kalles å være forut for sin tid!

Ja, det er en margarinkasse med påsatt lokk nederst i reolen. Den kommer også fra barndomshjemmet. Det er det jeg mener med å ha sitt eget private "loppemarked". Man slipper knuffing, sprinting og spisse albuer, og kommer hjem med gjenstander som har fulgt slekta og derfor bærer noe av ens egen historie i seg :)

Det er lørdag, og nasjonaldagen venter rundt neste sving. Her i huset skal det forberedes med å finne fram og gjøre klar finstasen. Jeg har delvis ommøblert stua, og skal fortsette med rydding og vasking.

God helg til deg - hva du nå måtte ha for planer for denne maihelga!

Klem fra Moccamamma :)

Og so da?

Hei alle sammen!

Her har det vært bloggtørke ei stund. Og heldigvis bare fordi jeg har holdt på med så mye annet koselig den siste tida. Jeg har fått frisket opp en kjær hobby - musikken! Og jeg har vært på jentetur i Oslo - en 40-årsgave fra ei kjær venninne som jeg ser alt for sjelden. Men, jeg kom ikke hjem med shoppingposer fulle av interiørdetaljer eller klær. Til det er lommeboka alt for skranten, og shoppinggenet mitt er nok mangelfullt utviklet. Jeg blir bare gående og måpe over alt det fine som finnes. Men - bevares jeg var innom butikker! Og idébanken fikk seg et påfyll :)

I påsken hadde vi besøk av mine foreldre. Jeg ser at dere er mange som går på loppemarked nå på våren, men sånt noe har vi ikke her i bygda. Da er det jo bra at jeg har mitt eget fantastiske loppeskattkammer i hjembygda. Og det kom noen godbiter derfra i påsken. En av dem var denne sodakoppen. Et vaskevannsfat og mugge i samme stil har jeg også fått. To gamle trekasser, den ene med ekstra sjarm, og en lyseblå kaffeboks, av typen som kjøpmennen hadde kaffebønner i. Jeg henger altså etter med blogginnleggene :)

Har den ikke veldig fin fasong? Den har foreløpig fått prøve seg som potteskjuler, og jeg tror kanskje at den kan gjøre en bra jobb som nettopp det. Det er jo ikke så mye soda vi bruker nå for tida :) Ildtoppen har nok kanskje sett sine beste dager, så noe friskere grønt kan med fordel flytte inn.

Vi har fantastiske sommerdager på Sunnmøre! Det blir uteliv framfor stulling og stelling innendørs. Men, ukas mål er å ommøblere stuene og arbeidsrommet i første etasje.

På hjernekontoret skal detaljer til det nye badet manes frem. Badet er nemlig ferdig! Men, det er litt vanskelig fotolys der inne, og forholdsvis kjedelig uten styling. Det mangler knagger, dorullholder og slike små praktiske detaljer som dolokk. Må huske å bestille det i dag. Bilder kommer etterhvert som blogglysten kommer tilbake.

Og, so da?

Jo, jeg tar livet som det faller seg, og gir blaffen i bekymringer og mas....

Ønsker alle som stikker innom min lille hule en fin mandag!

Klem fra Moccamamma :)