Som perler på en snor......

I dag har vi hatt en flott høstdag! Men, tidlig på dagen ble det tid til å gjøre en jobb jeg har tenkt på lenge....

Alle som har småjenter i huset har vel vært borti perlesett? En hel eske full av bittebittesmå perler, og noen litt større i mange farger og fasonger. Etter en barnebursdag har du som regel minst en slik eske.....Så langt, alt vel! Det er bare det at de oftest kommer på svarte plastbrett med utallige rom.

Denne plasten er tynn, og minner meg litt om å løfte av øverste laget med Kong Haakon konfekt, for å sjekke at laget under fortsatt er der........Store konfektbiter ligger jo ganske stabilt i slik "lealaus" plast, men perler - de hopper hit og dit, og snart er alt blandet sammen......noe som kanskje ikke gjør så mye når brettene med perler likevel er skjøvet langt oppunder Hemneskommoden og aldri kommer frem fra glemselen......fordi Moccamamma vegrer seg for små perler utover hele huset.......Disse plastbrettene er jo velsignet med et gjennomsiktig plastlokk som passer ned i de ulike hullene. Vel og bra for å få det til å sitte fast, men når det skal av.........perler over alt!!!

For en veldig god stund siden kjøpte Moccamannen seg en liten kommode til skruer. Jeg vet ikke helt hva slags skruer han hadde tenkt å samle der - kanskje de løse skruene sine?! Slike løse skruer har han nok ikke funnet så mange av, for skuffekommoden sto ubrukt i kjelleren. Den kunne nok få tjent som bolig for Moccamammas mange halvfulle skruepakker, som ligger litt her og der på arbeidsbenken i kjelleren, men jeg hadde en annen plan for den........

Så, i formiddag, i beste kirketid, gjorde jeg sjelebot med å sortere perler fra brettene og over i de små plastskuffene. Det fulgte med små skillevegger til skuffene, så hver skuff fikk to rom. Bakerst i rommene er det små hull, akkurat store nok til at de minste perlene faller gjennom. Så, de måtte deles....i femti små rom. Og så satt jeg der, med ei teskje, og flyttet perler over i små, gjennomsiktige plastikkskuffer. Rene meditasjonen!!

Jobben tok (som vanlig) mye kortere tid enn jeg hadde forestilt meg.......og nå tar perlene nesten ingen plass, og er lette å ta frem og sette vekk. Skuffene kan enten tas helt ut, eller henge i konsollen.

Storesøster synes det ser supert ut, og kanskje blir det lettere å be mamma om å finne fram perlene for litt kunstnerisk utfoldelse, når sjansen for å rote til hele brettet er borte.......eller, jeg kan jo fortsatt være uheldig å snuble med hele kommoden i hendene........da blir det nok støvsuger for å rydde opp rotet!!

Ha en fin ukestart i morgen!

Hilsen fra

Moccamamma

Skatollet har blitt hvitt....

.... og i dag kom endelig dagen for å få båret det nymalte skatollet opp fra kjelleren! Hvordan det så ut før maling ser du her.

Det trente øye vil se at det mangler en vesentlig del - nemlig lokket! Det har finért innside, og selvsagt hadde malingen flaknet av bittelitt en plass. Egentlig hadde jeg tenkt å ikke bry meg om det, men så vet jeg jo at det som ikke blir gjort med en gang, det kan det jammen hende at ikke blir gjort i det hele tatt......sånn jamfør lister i gangen som Moccamannen  i desperasjon faktisk festet med dobbeltsidig tape, en dag han ble irritert (for n'te gang) over lista som bikket ut fra veggen når han støvsugde.......den har fått seg et par spiker i sommer, altså, men det tok jo sånn ca sju år.......man blir fort hjemmeblind!!

Vel, lokket skal komme på plass i løpet av helga, selv om Moccamannen mente at de små skuffene var så fine at det var synd å legge lokk på dem. 

Så får vi da heller lære oss å rydde! Så kan skatollet stå åpent.

Ser dere tallene skrevet med gråblyant? Jeg ser ikke helt logikken i nummerrekkefølgen på rommene for skuffene og selve skuffene, men jeg ser for meg snekkeren stå med tømrerblyanten og skrive nummer på de ferdige delene til møbelet han holdt på med, for så å sette blyanten bak øret til neste del var ferdig for merking.

Jeg har skrudd på igjen de gamle knottene på de små skuffene. Det er nok originalknottene, og jeg synes det ble så fint med de små, svarte prikkene på den blanke, hvite overflaten. Jeg har malt med Lady interiør, glansgrad 80, og bare brukt den hvite basen uten å brekke den med farge.

De store skuffene har foreløpig fått beholde sine messingknotter - de er ikke originale. Nøkkelhullsbeslagene skjulte hull etter andre beslag, så skatollet har nok hatt andre håndtak fra snekkerens hånd. Jeg får kikke litt rundt å se om jeg finner noe som passer......men, inntil det skjer, får de duge.

  

Nede i den ene skuffen er det merker etter penner og tusjer. Da jeg var barn, var denne skuffen full av kulepenner og tusjer. Der fant man alltid noe å skrive og tegne med, men vi var vel ikke alltid like flinke til å sette på toppene....

I en annen skuff er det rødfarge etter rød stempelpute. Det lå nemlig stempelputer i skatollet også! Og så hadde far et gammeldags, sort metallstativ med gamle stempler med trehåndtak som det var moro å leke med (ups, har han det enda kanskje???).

Husker noen de hvite stempelputeskrinene med grønne border på? Eller husker jeg feil når jeg tror det var noe slags kløvermønster på dem? Det var moro å leke med stempel - dette var jo lenge før Panduro slo til med stempler av alle slag, og det mest avanserte du fikk for barn i den retning var orange stempler med tall og bokstaver som du kunne "sette" tekst med selv.

Som dere kanskje skjønner, så er det knyttet minner til dette skatollet. Det var der i oppveksten, og det var med i studietiden, og nå er det i stua mi. Heldige meg!

Og, når lekseplassen nå er så og si ferdig, så er det på tide å sette seg ned med pensumbøker og leksjoner i helga, og lese meg ajour....

Og, i morgen skal lokket få sitt siste strøk, så det kan få komme på plass før helgen er omme.......

God helg!

Hilsen Moccamamma

Lukten av nykokt kaffe......

....den kan bringe fram så utrolig mange gode minner. I går kokte Moccamannen kaffe, og bakte muffins, og en god lukt av kaffe med kake bredte seg rundt i huset.....Da begynte tankene mine å vandre.....

 ....lukten minnet om basar og juletrefest, luciafeiring,  korpskonsert og skoleavslutning på en og samme gang. Akkurat i går minnet lukten av kaffe intenst om barndommens tilstelninger i skolens gymsal. Der var det et lite kjøkken utenfor, og det lå nederst i trappen som førte ned til gymsalen. Når du gikk ned denne trappen, som hadde grønt linoleumsbelegg, luktet det kaffekoking og nybakte kaker......

Lukten i huset i går minnet om nybakte kaker under blå eller rødrutete koppehåndklær, det minnet om påsmurt spiralloff med hvitost pyntet med mandarinbåter, skinke med italiensk salat, eggeskiver med tomat...........

Jeg kjøpte meg nye koppehåndklær i dag, i beige og hvitt.....og egentlig skulle jeg ta bilde av kaffekjelen ute i det fri. Men, det er ikke så lett å ta bilde av en slik uten å selv bli speilet i kaffekjelens overflate, så da ble det heller fokus på sølvskjeen jeg fikk i dåpspresang.

Svigermor kom med vakre blekrosa roser i går, så de fikk også være med ut igjen på en luftetur i dag......Sølvskjeen er et barndomsminne, om enn mer fysisk enn fornemmelsen av basar.....

Blir du av og til ført langt avgårde med minnene på grunn av en duft? Jeg blir det ofte....

Det hele satte meg egentlig i en litt sentimental stemning - så mange minner knyttet til denne lukten. Jeg ventet nesten på at noen skulle komme med loddblokk og selge lodd på fruktkorga!! Jeg minnes spenningen når den skulle trekkes. Skulle grønn W 59 vinne, eller kunne rosa F 39 gi en pose Twist? Som oftest gikk man hjem med noen kroner mindre i lomma, og fruktkorga var noen andres....dessuten var den ofte sponset av min far kjøpmannen :)

I kveld må Moccamamma bake, for jeg har lovet bort en langpannekake - eller skuffekake som vi sier på Sunnmøre - et navn som er dekkende hvis man mislykkes, og har bakt en kake som er egnet til å skuffe spiseren ;)

Ha en fin onsdagskveld!

Hilsen fra Moccamamma

Ikke akkurat KitchenAid......

...men du og du, hvor glad jeg er i den likevel!

Jeg ser at veldig mange interiørelskere har eller ønsker seg en KitchenAid. Og, ja, den er lekker!  Men, jeg klarer ikke lese meg til hva de mener med multifunksjonsmaskin på hjemmesiden til KitchenAid.......Hva har den som min trauste Assisten ikke har? Sånn bortsett fra utseendet, da.....hi,hi!

Jeg har ikke plass på kjøkkenbenken til å ha kjøkkenmaskina fremme, og hadde jeg hatt det, så hadde min Assistent fra Electrolux så gjerne fått stått der, selv om den er relativt grov og klumpete sammenlignet med KitchenAid...... Men, så har det seg slik at Moccamamma også er litt grov og klumpete sett i forhold til idealkvinnen. Så, sånn sett har jeg rett maskin til rett kvinne ;)

I går ble det tid til bollebaking, mellom vinduspussing (uff, ja, på en søndag) og skatollmaling. Fram med kjøkkenmaskina, og så montere eltekrok og slikkepott. Det er noe solid og godt over å sette sammen disse metalldelene til en maskin som elter deigen glatt og fin.......Og, jeg liker denne blandingen av rubbet og blankt stål.

Og ja, vi juksa i går med bollemiks fra Møllerens......men, de ble skikkelig gode kan jeg love.

        

Jeg synes faktisk at den er ganske fin, jeg! Det er heller ikke å forakte at maskinen er hvit!

Jeg har jo faktisk ikke kjøpt den selv, den var en bryllupsgave. Nei, det er ikke KitchenAid - men, jeg trøster meg med mottoet som min far alltid har brukt:"Om tusen mann sier at en ting er riktig, så kan det fortsatt være den ene mannen som er uenig som har rett......"...hi, hi ;)

Den har kjøttkvern, og en hurtigmikser. Når det blir tid for kransekakebaking nærmere jul, da tror jeg at jeg kanskje skal kjøpe meg ei mandelkvern til å sette på kjøttkverna.......Og et grønnsaksrivesett - det kunne vært noe. Bildene av tilleggsutstyret har jeg lånt hos Electrolux.no. Jeg pleier å bruke en vanlig håndmixer til krempisking og slikt - når jeg ikke kjører Brimi-metoden, som er handpisking.....men, kanskje jeg burde kjøpt bollen med visper.....kan jo ønske seg det til jul, hvis ønskelista ikke er så lang....

Og forresten - bollene ble kjempegode!!

Ha en fin mandagskveld!

Hilsen fra

Moccamamma