Ventetid - lengtetid - tenketid

Au, så fort det gikk i 2011. Så står en ny jul for dør allerede.

Nå gjelder det å skynde seg langsomt mot jul, og klare å nyte den fine førjulstida.

Noen gaver er klare - men det er det mannen som har ordnet. Jeg ligger som vanlig på etterskudd, men tenker at ting faller på plass til slutt i år også.

Adventsstaken i år ble kubbelys på små koppeskåler akkompagnert av en fløtemugge som kanskje får seg en grankvist etter hvert.

Noen ligger i etterkant av trendene, les Dymo-tape, og trives godt med det :) Fant igjen mitt gamle notestativ fra 80-tallet merket med navn og hjemsted med grønn Dymo-tape. Det var norsk ø på maskinene den gang - nå fikk jeg en med halvveis norsk tegnsett. 

Inne i et skap står en liten tekanne, seks kopper, fløtemugge og sukkerskål i svart og hvitt. Jeg aner ikke om det er bly i glasuren, for det er arvet etter mine besteforeldre. Derfor står det til pynt.

I år får deler komme ut og sole seg i glansen av adventslysene.

Siden mannen er i London med mitt lille bloggekamera, har jeg måttet ty til speilreflekskameraet. På sikt skal jeg bli glad i å fotografere med det. Jeg må bare bli fortrolig med å holde og stille inn et stort kamera. Bildene blir vel på sikt bedre når mor har lært seg kunsten :)

Ikke verst vel, introduksjon til Picnik-redigering og bildeknipsing med EOS 550 D på under en uke ;) Det gjelder å få det riktige dyttet bak. Kjenner meg ikke igjen hos meg selv når jeg kommer inn til ny header, men litt forandring kan vel kanskje fryde før jul?

Ha en fin overgang fra november til desember denne uka!

Moccamamma :)

Tänd dina hvita ljus....

.....drömmar med vingesus, under oss siga, tänd dina vita ljus, Sankta Lucia. På selveste Luciadagen får jeg alltid fram gode juleminner fra barndommen......



Bilde lånt fra visitsweden.com



Luciafeiringen i barndommens hjembygd har satt sine spor, og jeg kan fortsatt synge dette Luciapotpourriet utenat.

Sankta Lucia, ljusklara hägring, sprid i vår vinternatt glans av din fägring!

Drömmar med vingesus under oss sia, tänd dina vita ljus, Sankta Lucia!

Kom i din vita skrud huld med din maning, skänk oss, du julens brud, julfröjders aning!

Drömmar med vingesus under oss sia, tänd dina vita ljus, Sankta Lucia!

Övers. av Sigrid Elmblad

God morgon mitt herrskap, här kommer Lusse brud; hon kommer till Er med stor ära.

Lucian sig påminner att få roa Er en stund, om hon Er vid hälsan finner i denna morgonstund.

Stånder upp nu, mitt herrskap och ät och må väl, det fröjder Lucian av hjärtat.

Hon önskar Eder alla en fröjdefull jul. Från olyckor alla bevara Eder Gud!

Gammal vers från Värmland

Nu vaknen och glädjens! Lucia är här,

och natten mot morgonen vänder.

De skimrande ljusen i kronan hon bär,

och hoppet i hjärtat hon tänder

Välkommen, du midtvinters strålande mö,

du tröstande budbärarinna!

Se livet, som höljes av frost och av snö,

skall seger ånyo dock vinna.

Välkommen, välkommen på nytt i vårt hus,

du ljusbrud som natten betvingar

och tänder i mørkret en strimma av ljus

och hoppet og glädjen oss bringar!

S. Haalström - E. Aulen

Jeg vokste opp i ei bygd med rike sang- og musikktradisjoner, og som voksen ser jeg at det må ha gjenspeilet seg i lærerstandens forventninger til sine elever. Jentene i de to øverste klassetrinnene i barneskolen, dengang 5. og 6. klasse, lærte seg tre svenske Luciaviser utenat! De ble sunget rundt og rundt, og det var tre ulike tonearter.

Dette var på den tiden da det var greit å skille på jenteting og gutteting, og stjernegutter ikke var kommet på tale.......jeg fyller 40 utpå seinvinteren -11. Det var til og med helt akseptert at det var de pene jentene med lyst langt hår som ble valgt til Luciabrud......med kort, mørkt hår var jeg aldri aktuell....men gleden over å få synge og være med i Luciatoget, på gamlehjemmet, i klasserommene og til slutt i gymnastikksalen var like stor. Det var en helt spesiell dag, som startet grytidlig, og sluttet sent.

Ikke rart man er blitt skapsvenske, når man ble preget av en barndom fylt av svensk P3 på radio, Kramgoa låtar, Hålligång, Abba og Bjørn Skifs.......og Luciasanger på svensk pugget til fingerspissene :)



Bilde lånt fra visitsweden.com



Men tilbake til Luciafeiring. Det er så mange gode minner knyttet til forventningene rundt Luciatoget, og opplevelsen av det både som deltaker og tilskuer. Det var noe aldeles spesielt over å sitte i en fullstappet gymsal og vente på toget. Lyset ble slukket, og det ble helt stille. Er det bare jeg, eller var folk flinkere til å sitte stille og lytte i gamledager? Du kunne høre en knappenål falle, alle var stille, og ventet til alt var over med å kommentere og dele sine meninger med sidemannen. En egenskap jeg håper kommer tilbake snart.

I mørket satt vi og lyttet, og der hørte vi i det fjerne sangen. Etter hvert kunne vi gjennom vinduene i salen skimte lysene fra toget av hvitkledde jenter, mens sangen økte i styrke ettersom toget nærmet seg. Toget gikk gjennom skolens trapper og ganger før det nådde gymnastikksalen. Så kom toget inn! Jenter kledd i hvite kjortler med røde silkebånd rundt magen, og glitter i håret. Lysene var levende, og en hvit papptallerken med en liten grankvist beskyttet håndbaken for rennende talg. Luciabruden hadde heldigvis elektrisk krone, men det var også det eneste. Så gikk toget noen runder i salen, før de forsvant ut i trappegangene igjen, og sangen gradvis ble svakere og svakere helt til den tonet ut og ble borte......

Jeg lurer på om minnene er så gode fordi de er mine minner, eller om det faktisk var noe helt spesielt med Luciatoget i hjembygda....jeg har ikke opplevd noe som når opp mot det senere, bortsett fra en vakker Luciakonsert med barføtte Luciaer i domkirken i Karlstad. Svenskene kan dette med Luciafeiring!

God Luciafeiring!

Klem fra Moccamamma

Hva heter visa vi synger nå......

..hvem kom hjem sliten, men glad og trøtt, med fulle lommene av nøtt i nøtt? Ikke Jeger Bom Bom, men Storesøster som digger ekorn og nøtter!

Da jakkelommene skulle vrenges før vask, dukket det opp hasselnøtter og ei kongle. Plukket på klassetur i skogen. Og de havnet i en Menylysestake.

Det er grenser for hvor mye gråstein og nøtter vi kan oppbevare innomhus, for lommene er alltid fulle av småstein, pinner, eller nøtteskall. Så, vanligvis havner det ut i naturen igjen. Men, denne gangen så jeg at det jo kunne bli høstdekorasjon som sklir rett inn blandt Vanilje, kaffe og krem.......

 Og med dette høststillebenet lister jeg meg forsiktig inn i bloggeland igjen. Det er fortsatt bølger på havet, men med tiden blir de vel til krusninger....og kanskje blir det igjen havblikk.

Snøen som har falt i natt, og den som faller tett nå minner om at vinteren er nær. Eller, er den rett og slett her? Nå? Fortsetter det slik må det vel måkes også........Det luktet vinter ute i dag tidlig, lyset var fantastisk, og julestemningen klarte noen få sekunder å trenge gjennom og skape et kort øyeblikk av glede :)

Håper dette bare er en Sunnmørsvinterdag, og at denne første snøen forsvinner like fort som den kom! Heldigvis er vinterdekkene på, og veden er lagt opp i garasjen........

God vinterdag til deg som har snø, og god høstdag til deg som enda kan vente litt med snømåking....

Hilsen fra

Moccamamma

D' æ æller fali for den som dænse....

.........en litt merkelig overskrift - men Elin med  Draumesidene oppfordret til dans i dag tidlig :) Har noen sett et program på BBC, A Life Coach Less Ordinary? Der familien Speakman danser energisk rundt på kjøkkenet som morgenritual? Har lurt litt på om det kan ha noe for seg.....og, joda, det er ikke så dumt å sette på litt "svängig" musikk og riste løs på morgenen!!

For som jinta sa: "Å kjære mor mi/far min/bæssmor nå må du sænse, d'æ æller farlig for den som dænse....."

Denne helga er relativt full av gjøremål, så det blir nok ikke mye tid til blogging er jeg redd. Men, det tar vi igjen neste uke :)

 

Så det får bli et fredagsgløtt inn over kjøkkenbenken. Jeg er veldig detaljorientert, ser jeg. Må nok seriøst vurdere å utvide horisonten på bildene litt, kanskje........

Denne søte lampa fikk jeg på salg for kr 300,-. Det syntes jeg var et godt kjøp!

Så nå dingler den over kjøkkenbenken min. Benken er så uryddig, at den får komme en annen gang......

Jeg synes den har mange fine detaljer, og er passe gammeldags selv om den er ny.

Til slutt vil jeg takke for alle besøkene her inne hos meg, og alle fine kommentarer! Det er veldig koselig at noen finner glede i det jeg pusler med :) Jeg har hatt stor glede av dette så langt, og gleder meg til en høst med mer blogging :)

Ha ei riktig fin helg! Enten sola skin på meg eller deg, så er graset grønt for alle........

Hilsen fra

Moccamamma

Sju vakre jenter i en ring......

....vakreste jenter heromkring, sju vakre jenter alle.......

Til frokost i dag tente vi lys på kjøkkenbordet. Jeg er så glad i stearinlys, og det er trygt å ha det stående voktet av sju engler i en dyp skål.....

Jeg tror at sølvfatet egentlig er min fars...muligens en dåpsgave, det er som en barnetallerken i størrelse. Det er nok ikke ekte sølv, for det er stemplet med 40 nede i kanten inni skåla......men, det gjør jo ikke noe, her er det utseendet som teller :)

Englene er veldig forseggjort med fjes og det hele......

...og på undersiden har de til og med trykt på fjær på vingene.........

.....kjøkkenbordet er så prikkete i duken, så det ble fotografering ved koksovnen i tv-stua. Plata under ovnen er ei sinkplate, og hvis den er uskadet når koksovenen er flyttet, og den er stor nok, så får den ligge. Den er spikret med x antall småspiker til gulvet, så jeg håper i grunn at den kan ligge, både fordi jeg liker den, og fordi det blir minst arbeid da..........

Koksovnen er en nr 505, og har sine sjarmerende trekk og reliefer.......

.....men i et stort, gammelt hus med 10 cm steinull i vegga går komfort foran......jeg nekter å fryse like mye i vinter som i fjor vinter........varmepumpa klarer ikke å holde koken når kvikksølvet kryper under 10 minus, og hvis vi drar igjen skyvedørene til tv-stua, så er vi utenfor "comfort zone" for å si det slik.......

Så koksovnen forsvinner ut i neste uke.......

Fyring med stearinlys er neppe noe alternativ, så hr Andersen jr får komme på plass før september er omme....kuldegrader på Drevsjø i natt, så det går ubønnhørlig mot kaldere årstid.....selv om jeg bor nærmere golfstrømmen enn østerdølene......

Men, la ikke det knekke gleden over dagen i dag!

Ha en fin dag!

Hilsen

Moccamamma

Vips, så var det lørdag igjen.....

.....og endelig har jeg to øyne som jeg kan se med, og munnen kan jeg blant annet le med.......

Etter tre dager som enøyd er jeg lettet over å kunne ta av bandasjen og bruke øyet igjen. Tar litt tid å få igjen koordinasjonen. Det syke øyet har tapt terreng som ledeøye for en stund, og kjemper om å få tilbake førsteplassen.......da blir man litt svimmel og kniper igjen ett øye........

I går ble en halvblind Moccamamma kjørt til døra på en konsert med Lill Lindfors og Ketil Bjørnstad. Jeg var nok desidert yngst i salen, for naturlig nok har Lill sitt modne publikum. Men, likefullt, det var en fin musikkopplevelse. Jeg er begeistret for Ketil Bjørnstads pianospill! Lill Lindfors har nok blitt litt rusten i stemmen med årene, men flyter på rutine og sjarm.......og så talar hon så underbart svensk......

Godt man kan lukke øynene og bare lytte til musikken.........

Mens jeg har vært delvis satt ut, har herr Andersen kommet inn i familien. Nå har vi allerede en herr Andersen i stua, men lillebroren hans var på tilbud, og Moccamannen smidde mens jernet var varmt.....støpejernet......for nå byttes koksovn mot vedovn i tv-stua. Vi har vært så fornøyd med den store, at den lille får komme inn også. Litt fantasiløst, kanskje, men Moccamamma er klart for å satse på ting jeg vet fungerer.........

Siden minste herr Andersen fortsatt ligger innpakket i papp, har jeg lånt bilder fra nettsidene til Scan.dk.

Det skal bli varme kvelder i tv-stua når denne er installert. Først må jo den gamle ut, og rør må kappes, mørtel blandes........men til slutt blir det bra.

I kveld blir jeg traktert med biff og rødvin, og så blir det "Skal vi danse" på tv-skjermen......tenk å få være med og lære å danse på den måten. Det måtte ha vært supermorsomt å få en slik mulighet, selv som helt ukjent uten snev av kjendisstatus........og kiloene ville ha ramlet av i svingene........det du....

Ha en fin lørdagskveld, og ei god helg!

Hilsen

Moccamamma

To av mine svenske interiørvenner

I dag vil jeg vise dere to av mine beste svenske venner.....klaffebordet og stumpstaken.

Klaffebordet - det ble mitt for 150 svenske kroner for 10 år siden. Jeg fant det på en gjenbruksstasjon på Kronoparken i Karlstad, og måtte gå tilbake dagen etter og kjøpe det. Det har jeg aldri angret på.

Bordet har nok vært brunt fra starten, og så har det fått hvitfarge en eller annen gang. Jeg synes det er sjarmerende at det er slitt og har naturlig patina. Derfor kommer jeg ikke til å male over det, selv om det har hakk og sår. Dessuten er det jo både kaffe og krem dette bordet :)

Har det ikke fantastisk flotte ben? Så mange buer og kuler. Det er ikke skrudd, men tappet sammen, og derfor er ikke bordplaten helt stabil. Den burde nok vært festet med en skrue, slik at man ikke skvalper over kaffen hvis man legger albuene på bordkanten.

Akkurat nå er bordet litt på vandring i huset. Det ble fortrengt av skatollet, og har havnet på TV-stua foreløpig. Vi får se hvor det ender opp. Jeg har brukt det til kjøkkenbord, før jeg fikk barn, men nå tjener det mest som avlastningsbord, eller lampebord om du vil......

Det har to klaffer, og blir ovalt hvis jeg slår opp begge to. Jeg liker det godt med klaffene nede, og da tar det ikke så stor plass. Når lekegrinda til Lillebror skal ut av stua, kan det hende det blir satt bak sofaen, som avlastningsbord. Vi får se......

Den andre svenske vennen er stumpstaken. Den har stått stuet bort en stund, men kom fram igjen når jeg så at den kunne matche de svarte knottene i skatollet :)

Stumpstaken ble kjøpt rundt tusenårsskiftet på Värmlandsmuseet i Karlstad. Det var med en historie om hvordan stumpstakene hadde en egen rolle når de unge skulle skaffe seg kjærester. Når en frier kom på besøk, var regelen at han måtte gå når lyset hadde brent ned til kanten av staken. Hvis faren likte frieren godt, kunne han skru lyset litt lenger opp, slik at besøket kunne vare litt lenger....et godt tegn altså, hvis lyset ble skrudd opp. Om faren kunne skru det ned, sto det ingenting om.......;)

Den var laget av en kunstner et sted i Värmland, men nettstedet som sto på lappen under eksisterer ikke lenger, og resten av lappen har blitt delvis borte ved rengjøring av staken, bortsett fra et telefonnumer. Men, den er stemplet Ö M H som nok er initialene til kunstsmeden. Ved et søk på eniro.se så fikk jeg treff på Örjan Holm, og et ytterligere søk ga treff på denne nettsiden her.

Nå skal Moccamamma til med huslige sysler. Sluket på badet må renskes.....jippi!! Skal bare kjøpe gummihansker først......Ellers kom det ny mobil i posten i dag, og i går kjøpte jeg en Dymomaskin, så jeg har noen tekniske duppedingser å sette meg inn i......men, det må bli etter at jeg har lest "Norsk Morfologi". Det høres tørt ut, men jeg gleder meg over å endelig få på plass begrepene om språkets oppbygning.....

Ha en fin onsdag! Det er 1. september!!!

Hilsen fra Moccamamma