Første prosjekt ble verandadøra vår. Da Moccamamma og Moccamannen (han jeg ville kalle for Moccamasteren, helt til jeg kom på at det kan bli dyrt å bli saksøkt av en stor aktør på brunevaremarkedet.....) kjøpte huset sitt, kunne man stikke fingrene ut gjennom sprekken ved verandadøra. Den hadde hengt der siden 1962, og var blitt ganske så "gisten". Det har skjedd mye i byggevarebransjen på åtte år. For nå koster det nærmest ingenting å få ferdigmalte dører og vinduer, men for åtte år siden var det for et nygift par med minimal egenkapital et økonomisk valg å kjøpe umalt verandadør og foringer. Det skulle altså ta nesten eksakt åtte år før det skjedde noe med fargen på denne døra. Men, nå er det gjort, og Moccamamma klør seg i hodet og lurer på i alle dager hvorfor hun har ventet så lenge med dette. Det gikk jo både fort og greit, og ble så utrolig mye finere! Men, det er så rotete i det rommet nå, at det blir ikke noe bilde.
Men, nå var altså malingen bokstavelig talt ute av skapet. Det var tid for å gjøre noe med et par andre småting som lå meg på samvittigheten. Storesøster har lekestue i hagen, og der mangler det litt småtterier for å få det slik som Moccamamma vil ha det. Jeg innrømmer gjerne at jeg lever ut min egen drøm om lekestue i denne hytta!
Nåvel, jeg fikk tak i dette lille skapet på en bruktbutikk. Skarve 50 kroner ga jeg for det, og det var jo et lite kupp, tenkte jeg. Nå har det stått oppunder kjøkkenbordet i hele sommer, til stor glede for lillebror, som synes at å legge ting bak dører som kan lukkes er toppen av lykke.
Først fikk skapet seg en omgang med vannbasert heftgrunning. Og da ble det et øyeblikk seende slik ut.
Jeg kostet på med to grunningsstrøk til, fordi jeg synes det er vanskelig å få ting helt hvite, når utgangspunktet er mørkebrunt. Så fikk skapet to strøk med Lady interiør tre 40 i fargen S0502-Y, som vel er eggehvit, eller den fargen som ferdigmalte dører og lister kommer i.
Resultatet ble et koselig, lite skap som skal få plass i lekestuen. Moccamannen syntes det ble så fint at han lurte på om jeg angret på at jeg har lovet det bort til storesøsters lekestue. Neida, man kan ikke angre (eller kan man det.....?) Skapet skal få komme ned i lekehuset, men først ble det fotografert innedørs.
Moccamamma er av den sorten som kjøper hobbyting for lagring...he, he. Det vil si at jeg har en hel del idéer om saker jeg skal gjøre, og så kjøper jeg utstyr og materialer som blir lagret rundt omkring i skap og skuffer til påkommende tilfeller av arbeidslyst. Dessverre kommer ikke arbeidslysten like ofte som handlelysten, så det dukker stadig opp glemte skatter. Som disse hvite knottene fra IKEA, av typen Lindsdal. Jeg hadde kjøpt noen billige stålknotter på Europris, men da jeg var på vei for å finne baufil for å sage av for lange skruer, kom jeg plutselig på at jeg hadde noen knotter fra IKEA. Derfor ser du først skapet med en stålknott fra Europris, og en fra IKEA. Svenskene vant kampen om håndtakene, og det ble to hvite porselenshåndtak. Jeg synes det ble litt småkoselig, og gleder meg til å få skrudd det opp nede i lekehytta. Bilder derfra skal jeg vise fram senere.
I iveren over å svinge malekosten igjen fant jeg et par andre objekter også. En hattehylle som ble kjøpt til gangen for kanskje to år siden. Første strøk med grunning tok arbeidslysten fra Moccamamma, og der ble hyllen liggende i kjelleren. Og i gangen har andre løsninger fått plassen hattehylla skulle hatt.
Men, jeg har et par alternativer for den også, nå som den har skiftet fra furuham til lekker hvit og skinnende.
Det har i det hele tatt vært moro å gjøre litt praktiske ting igjen. Moccamannen synes det er storveis at Moccamamma styrer og ordner med å gjøre huset koselig. Tror han skjønner at det er et godt tegn på trivsel.
Jeg har flere prosjekter på lur, som jeg vil dele med de som vil se etter hvert.
Det er blitt sen lørdagskveld, og Moccamamma skal finne senga si, og kanskje drømme om flere saker som kan males hvite :)
Hilsen fra
Moccamamma
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar