torsdag 26. mai 2011

Om å spise foran fjernsynet....

Her i heimen prøver vi å endre rutinene for barna, slik at kveldsmaten igjen inntas på kjøkkenet og ikke foran TV-apparatet. Lillebror vil gjøre akkurat som storesøster, og da er det dessverre storesøster som må endre sine vaner :)


 Men, så serveres ofte frokost, lunsj og kveldsmat på disse asjettene. Og hva skal man si når det er deler av et såkalt tv-sett? Det må jo ha vært laget med tanke på å spise en matbit foran nettopp fjernsynet, og dekoren tilsier jo at det er en hyllest til dette eter-medium som har den magiske evnen å fengsle både store og små. 


Jeg har tolv asjetter av denne typen. De fant jeg på et av familiens loft. Jeg mangler dessverre alle koppene som må ha hørt til :( Jeg har prøvd å søke på nettet uten å lykkes i å finne komplette bilder av dette settet. Det er fra Figgjo Flint - så en mail til Figgjo kunne kanskje hjelpe meg. Aner ikke hva det heter engang.


Jeg bruker dem med glass eller noen av Edme-koppene, ettersom det passer seg. I dag ble det Höganäskruset i svart.


Er det fotballkamp, slalom, skøyteløp eller friidrett som sendes? Eller er det rett og slett dårlige antenneforhold med snø og reflekser? Det har ikke alltid vært klokkeklare tv-bilder i HD - det har ikke alltid vært farger heller!


Jeg skulle gjerne sett koppene til dette settet - bare for å ha sett dem :)

Moccamamma forbereder seg til å reise til London. Det er ikke måte på hva som byr seg av reisemuligheter denne våren! Det er liksom alt eller ingenting - hvor ble det av mellomting? Nytt pass er på plass, og kofferten er under pakking. Mann og barn må stelle hjemme mens mor får svinge på seg litt.

Ha en fin torsdag!
Jeg beklager at jeg er mer i read enn i read and write modus om dagen. Det blir dårlig stelt med kommentering hos dere - men, kommer sterkere tilbake.

Moccamamma :)

tirsdag 24. mai 2011

Hverdagsgleder




Lykke er bursdagspresanger som kommer på etterskudd! Særlig når de er delikat innpakket og kan spises :) Jeg liker egentlig små presanger i hverdagen bedre enn at alle kommer på samme tid. Julekveld og fødselsdag blir liksom litt for mye av det gode for meg - derfor blir jeg ekstra glad når noen kommer med forsinket presang på en vanlig hverdag.

Olje, urtesalt og en god flaske vin - det er alt en førtiåring med fulle skap og skuffer kan ønske seg :)

 På min førtiårsjentetur til Oslo var jeg innom Kremmerhuset og kjøpte nye knotter til skatollet mitt. Disse tror jeg blir kjempefine på det hvite skatollet. Jeg er som kråka - liker det som glitrer!




Litt glitter og stas må en unne seg, når man egentlig er litt beige i hverdagen. (For svenske lesere - av og til føler jeg meg litt som den beige mannen i Roy og Rogers Mack). Jeg var heldig og fant sengetøy til halv pris på Skeidar. Nå blir det beige kjøkkenruteromantikk på soverommet. Det blir dust sammen med hodegavlen jeg lagde i vinter og den beigegrå Svanemadrassen.


Jeg ser at linsa på kameraet ikke er helt god for tida - omtrent som eieren som har hatt ny runde med hornhinneavskrapning og tilværelse som sjørøver med lapp på øyet. Må nok vurdere vernebriller under lek med barna, så jeg unngår flere fingre inn på det øyet. Synet er jammen noe av det viktigste man har! 



Jeg er i ommøbleringsmodus, og flytter rundt i stue og andre rom. Målet er å få flyt i hverdagen, slik at det blir lett å rydde underveis, og når kvelden kommer. Jeg har alltid hatt system i kaoset, men når vi er to med ulikt kaos, da blir det lett forglemmelser av det. Som da jeg nesten satte middagen i halsen i går, fordi jeg kom på at jeg hadde oversittet svarfristen for neste års SFO-plass. Ohoj, da ble det liv i leiren, og både mor og far innså, etter lett munnhuggeri, at det er på høy tid å skape orden i heimen. Det gjelder å spille på lag når man lager system - ellers blir det ikke brukt.

Ha en fin tirsdag!

Klem fra Moccamamma :)

                     Veien til lykke består i å gjøre sine gleder enkle                      

søndag 22. mai 2011

Nå mangler bare styling av badet

For de som har hengt med ei stund, introduserte jeg vårens store prosjekt i midten av februar. Endelig er det nyoppussede badet i første etasje tatt i bruk :) Ja, det ble vel strengt tatt tatt i bruk for ei tid siden, men det var etter påske at alt kom på plass av dusjkabinett og toalett. Fotolyset på badet er ikke det beste, siden det ligger nordvendt med et bittelite vindu. Bildene er derfor så som så i skaphet.


Det er lagt ned litt blod, svette og tårer i dette prosjektet. Jeg sto selv for å rive ned alle vegger, isolasjon i tak og vegger, en skillevegg og et støpt dusjgulv med fliser. Gjenoppbygning overlot vi til statsautoriserte fagarbeidere slik at regler og krav skulle bli overholdt. Den eneste egeninnsatsen utover riving har vært flisleggingen, ja, og selvsagt rydding og bortkjøring av rusk og søppel underveis.


Rommet er ikke stort. 176 x 194 cm, med dør på ene langveggen, og vindu på den andre.
Vi valgte panel på veggene og i taket, siden vi har dusjkabinett. Panelet var ferdigmalt i eggehvit, eller ferdiggrunnet som de kaller det for å gardere seg. Litt moro at panelet viste seg å være fra ei almenning i mine hjemtrakter :)  Gulvflisene er helt enkle 20 x 20 cm, hvite fliser.


Palisander er kanskje ikke det helt store for den jevne mann - men jeg synes det var fint å få et brunt innslag i alt det hvite og lyse. Og så høres palisander sånn herlig retro ut, gjør det ikke? Dessuten fikk vi innredningen fra Foss bad til halv pris, og dører og skuffer har dempere, og kvaliteten er bedre enn om vi skulle brukt samme beløp på en simplere innredning til samme pris. Og blir man lei, så kan man alltids kjøre på med malekost og pensel :)


Nå har vi faspanel på badet og på kjøkkenet som ligger vegg i vegg. Og så har en vegg i gangen fått Bever faspanelplater i eggehvit. De er blitt så fine og mer naturtro nå som de er kostemalt, og har fått penere fas mellom "plankene". Gangen er fortsatt katastrofeområde, og skal få seg litt omorganisering før den kan presenteres.


Hele rommet ble lysere og lettere med bare glassveggene i dusjkabinettet. Før var det en vegg mellom dusjnisje og toalett, og den stjal mye plass og romfølelse. Vi valgte å legge litt penger i et Showerama 7-5 fra Porsgrund i størrelse 80 x 80 cm. Det har asymetrisk kar, slik at passasjen inn ble åpnere enn om karet hadde vært symetrisk.

Det er deilig å ha fått toalett i første igjen, og bad med varme i gulvet.
Nå gjenstår å kjøpe knagger til håndklær, toalettrullholder, og en gardin.
Bad er kostbare greier - men veldig godt å ha det på stell!

Vi er veldig fornøyd med å være kvitt dette :

Riving av badet bekreftet det jeg trodde, at det var råte litt her og der. Det positive var at det ikke var råte i gulvdragerene, og nå er den umiskjennelige lukten av tre som har vært fuktskadd borte. Og det var ikke fukt verken i vegger eller tak, bortsett fra skadene i vegg og gulv i dusjnisjen. Skadene var der det var dusjet på dårlig gulv og vegg. Derfor tror jeg ikke det blir noe problem med panelvegger og tak i framtiden heller. For nå har jeg i tillegg installert avtrekksvifte som har sensorer for det meste unntatt dårlig lukt :)

Det var en lettelse å få sanert denne delen av huset, og få visshet om hva som ligger i veggene fra kjeller til andreetasje. Nå vet jeg hvor alle rør går, og at de er nye og fine.



Vi er fornøyde, selv om vi fortsatt venter på deler av regninga. Det er rart. Når du ber om regning, da varer det og rekker med å få den - men slike regninger du helst ikke vil ha, de dukker opp helt ubedt, og av og til litt raskere enn forventet.....

En ny uke er snart i emning - håper den blir bra!

Klem fra Moccamamma :)

onsdag 18. mai 2011

Tid for ettertanke

Jeg har i morgentimene sett tilbake på mine barndomsminner fra 17. mai. Det var mye korps. Fra fjerdeklasse og ut videregående var jeg aktiv i skolekorps på 17. mai, og de fleste minnene er derfor relatert til en 17. mai med båtlue og foldeskjørt :) Det var mest moro, litt slit, og det ble færre pølser og is enn man kunne ønske seg. Kombinasjonen korpsmusikant og patruljefører i speiderenes flaggpatrulje ga både marsjspilling og flaggheising i skjønn forening et av årene. Men minnene fra skolekorpstida er mest gode!


Kanskje var det derfor jeg plutselig sto med øynene fulle av tårer da hornmusikken marsjerte i vei fra oppstillingsplassen for barnetoget? Var det sorgen over å ha blitt voksen og at 17. mai på en måte har mistet sin barndommelige sjarm? At 17. mai er blitt en dag fylt av kaos for å få alle i klærne i tide til barnetog, og stress hit og dit?


Jeg var sentimental allerede som barn. Jeg husker at jeg sto med klump i halsen hver 17. mai da det ble lagt ned krans på bautaen i den lille bygda mi. Da ble det alltid høytidelig lest: "I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær", og så ble alle navnene på de som falt lest opp.

Hjembygda mi mistet faktisk flere sivile liv da tyskerene kom i 1940. Kanskje kom klumpen i halsen av at farmor så levende hadde fortalt hvordan hun og svogeren løp inn i låven på nabotomta da kuleregnet haglet fra trefninger på et åsdrag utenfor sentrum? Jeg så for meg at de løp oppover bygdeveien mens kulene suste rundt ørene. For en skrekk! Farmor fortalte også om da hun ble tatt inn til avhør av tyskerene fordi hun hadde lurt kålrot inn gjennom gitteret til sultne russiske fanger som var innesperret ved bygdas samfunnshus. Hun syntes så synd på dem, og ville bare hjelpe.

Historien om radioen som lå gjemt i en skuffe med gryn i landhandleriet var også spennende. Det var jo ei lita bygd, og frykten for den fremmede makten må ha vært stor. Tenk når radio var eneste kilde til informasjon, og den måtte skjules. Tenk på det hvis du som meg ble stresset over at blogger la seg ned og hvilte i forrige uke :) Og sist, men ikke minst den skumle historien om hvordan farfar var med å frakte Norges gullreserve over til Molde for utskiping.

Kanskje kom krigen nærme nok til å gi nasjonaldagen perspektiv? Kanskje var 17. mai mer høytidsstemt nettopp fordi den betydde så mye for besteforeldrene mine?


Spørsmålet jeg sitter igjen med er hvordan jeg kan gi mine egne barn en ballast som gjør at nasjonaldagen ikke bare er en fest med pølse og brus og heliumsballonger, men en feiring av frihet og selvbestemmelse. En feiring av ytringsfriheten.

Kanskje kan de gamle historiene gjenfortelles når de blir store nok til å forstå? Ja, det er barnas dag - men barn har kanskje godt av å vite hvorfor de har en egen dag og hva det betyr å være avskåret fra frihet.

  Og det var årets 17. maistoff fra denne kanten.

Moccamamma :)

tirsdag 17. mai 2011

Tidi ho renn som elv imot os...

......og brått var festdagen over.  Og det har vært en fin dag i rødt, hvitt og blått.


Flagget har kommet ned fra flaggstanga og henger til tørk, de søte små ligger på lading og mor skal følge deres eksempel. Det tar på å være administrator på slike dager.



 Nok en nasjonaldag er ferdigfeiret og gått over i historien.

Ja, vi elsker dette landet!

Moccamamma :)

mandag 16. mai 2011

Se min kjol(e).....og andre forberedelser


Det letes i skuffer og skap, og fram kommer finstasen sånn litt om sen. Dagen før dagen gjelder det å få oversikt over bunadsko, sølv, skjorter og strømper. Å ha alt på stell i tide letter reveljen i morgen tidlig.


Stakkars bunaden min - den har ligget litt forkjært i skapet. Her må det kjøpes oppbevaringsposer!

Bunad må presses, skjorter må strykes - men jeg tar det lett på de delene av skjorta som kommer innenfor bunaden. Og for å være helt ærlig - jeg er ikke så nøye med ermene heller. De er jo skrukkete igjen så fort man har begynt å bevege seg normalt. Og normalt må man bevege seg med to små barn :) Det viktigste er følelsen av at man har prøvd!


Som konfirmant ønsket jeg meg ikke bunad. Det kan man alltids angre på, men senere ble det damask-kjol på meg. Det var liksom det alternativet som lå innenfor budsjett innenfor nogenlunde nedslagsfelt for utbredelsen av damask-kjolen i moderne tid. Mor sydde/monterte bunaden, mens jeg selv sydde lue. Mor tok seg bryet med å sy stikninger for hånd. Tungt med tjukk brokade, og linfôr. Da hun siden oppdaget at selveste Husfliden solgte dem med maskinsydde stikninger, skjønte hun at hun hadde gjort seg vel mye i flid.


Akkurat dette brokadestoffet blir brukt i flere bunader fra andre områder også. Da bunaden ble anskaffet likte jeg det røde best - men i ettertid kunne jeg ønske at jeg hadde turt å satse på varianten med lys bunn.


Både horn og sko må pusses før morgendagen. Det er jo litt bra å ha dager der man må gjøre seg litt ektra flid, selv om det fuskes med skjortestrykingen :)
 

 Jeg har lært litt i mitt 40-år lange liv - og det er at man må være godt forberedt. Så i kveld kommer jeg til å smøre brødskiver og legge klar i kjøleskapet. Festbord for 17. mailunsj med venner skal dekkes, maten til lunsjen forberedes så langt det går. Kubbelysene har allerede fått kransekakeflagg til pynt. Det har jeg ikke sett noe sted før - men så er jeg jo fersk blogger når det gjelder 17. mai.

Å vite at man har kontroll og oversikt gir litt slakk i forhold til eventuelle strømpebuksekriser, hårkriser, jeg-vil-ikke-ha-den-festdrakten-kriser og alt-er-din-feil-mamma-kriser! Det kan fort ta litt tid å roe gemyttene hvis slike kriser oppstår og mor er stresset :)

Nå skal jeg skride til verket. Det er nok å henge fingrene i - men alderen gjør også at man blir litt mer avslappet i forhold til om man gjør alt som forventet. Er det så nøye da?


Så lenge flagget vaier på stanga kl 08.00 i morgen tidlig, og det gamle speiderhjertet har hilst flagget, så går dagen av seg selv :)

Ja, jeg går faktisk opp i rett, legger tre fingre til pannen og hører troppssjefen si: "Speidere, hils flagget!" Og hvis sola skinner og himmelen er blå, så kan det fort komme en tåre også.

 God mandag!

               Godt forberedt er halve jobben!