Hals over hode...

Utrolig nok har jeg fullført et håndarbeidsprosjekt!

Selv om tid er en knapp faktor, så kan man multitaske foran fjernsynet :)

Jeg har rett og slett brukt vamsegarn. Det gir sånn god følelse av barndom og håndarbeidssal. Det var lykke å få gå i skapet på "Håndarbeiden" og velge seg et nøste vamsegarn for å få strikke eller hekle en grytelapp eller ei lue.

Jeg har rett og slett lagt opp 198 masker på rundpinne nr 6, og strikket en rett og en vrang til nøste nummer to var tomt. Så har jeg etter eget hode heklet en kant rundt på hver side. Først en runde med fastmasker, tror jeg kanskje det heter, der man stikker nåla gjennom, og så henter tråd gjennom de to løkkene man da får. Andre omgang heklet jeg staver med ett kast på nåla. Jeg heklet to staver, så to staver i en maske x 2, og slik gjentok jeg til jeg var rundt. Da ble det en slags bølgete kant rundt selve halsen. Så avsluttet jeg med en omgang enkle masker, som beskrevet for første runden, men i en annen farge.

Den er strikket med det som ble kalt snurr i beskrivelsen hos den koselig bloggen Haust. Det ser du der den henger rett ned. Den snur seg rundt sin egen akse der nederst. Og det gjør seg jo fint når jeg vrenger den en ekstra gang rundt halsen. Da blir det bølgekanter både her og der, og bak legger det seg i flere etasjer med heklekanter.

Jeg kjenner at jeg sendte en liten tanke til håndarbeidslærerne mine, som lærte meg kunsten å bruke strikkepinner og heklenål. Selv om det verken er spesielt jevnt eller nøye, så blir det noe brukendes av det likevel. Og øvelse gjør jo mester - hvis man nå skulle falle for fristelsen og kjøpe mer garn. Dette er altså lappeteppet som endte opp som hals :)

 Og så innser jeg at den anonyme tilværelsen fort kan bli blåst om jeg nå møter på jobb i denne. Det kan jo være at en eller annen kollega surfer på interiørblogger, og har havner innom her. Men, det gjør jo egentlig ikke noe. Jeg jobber med å styrke selvfølelsen min, og hva gjør det egentlig om andre synes at bloggingen min evt er litt teit? Det merker jo jeg fint lite til. Og tenk om noen jeg kjenner faktisk likte det? Det hadde jo vært enda bedre.

Tjo, bing - supernøtt!

Nå skal helgen nytes. Og jeg oppdaget at bankkortet var utløpt, hvilket betyr at rydding i papirhaugen står på planen. På tide å sette i gang det der nye, bedre og ryddigere livet!!!

Klem fra Moccamamma :)

Om å legge to pinner i kors....

Når man egentlig har mer enn nok annet å gjøre, ja da er det jo typisk tid for å i tillegg begynne å legge to pinner i kors.....

 

"Så koselig at du sitter og strikker", sa mannen. "Det har jeg aldri sett deg gjøre før."

Neida, jeg har ikke strikket på sikkert 20 år, men på sent åttitall var vamsegensere i tykt garn med setesdalskoftemønster veldig i tiden. Jeg strikket meg en rosa og hvit slik. Det kom en grå pusegenser ut av produksjonen også, blant annet. Om du ser "Torsdag kveld fra Nydalen" har du kanskje også fått flashback av strikkegenseren til slapstick-komikeren "Balla":)

 

Nå var det et innlegg hos den koselig bloggen Haust som fikk meg til å strikke det som skal bli en hals med snurr i patentstrikk. Garnet ble kjøpt inn til et prosjekt som skulle bli lappeteppe med heklede og strikkede ruter etter mønster. Det stoppet midt i første hekleruta, gitt! Ikke fordi det var vanskelig, men fordi det vokste til et evighetsprosjekt når jeg tenkte på om det noen gang kom til å bli ferdig.

 Nå er jeg halvveis på halsen snart, så her er det håp om sluttprodukt. Denne blir ensfarget, men får muligens noen fargefrynser til slutt. Vi får se.

Tusen takk til gamle og nye gjester som er innom, og til dere som finner det verdt å legge igjen en kommentar. Jeg skal komme på gjenvisitt til helga. Dagene går i rasende fart, og når fingrene henger i strikkepinnene i stedet for tastaturet, ja, da går det som det må gå......

Ha en fin onsdagskveld!

Hilsen fra Moccamamma :)

Dagens dose kjærlighet

I dag har jeg kjent på sygleden. Jeg har hatt noen stoffbiter fra Stoff & Stil liggende siden i fjor vår. Nå som jeg endelig har knekt koden på Brother-symaskina mi, så må jeg holde kunnskapen varm. Derfor ble det en liten hjerteproduksjon i dag. Ikke spesielt fantasifullt, men koselig å pusle med.

De små sitatene har jeg bla annet lånt fra Anne Grethe Preus - "Hold aldri opp", og fra "Älska mig" av Benny Andersson & Marie Nilsson.

Jeg skriver ut sitatene speilvendt på strykeark for hvit bakgrunn. Da lillebror ble døpt for snart to år siden, sydde jeg slike hvite hjerter med navnet til hver av gjestene strøket på. De ble brukt som bordkort.

De skal fylles med vatt, og nestes igjen for hånd, men kanskje ikke i kveld. Barnehageklær skal merkes og pakkes. For jeg har jo bare visst at barnehagestart er i morgen sånn i en måneds tid. Så hvorfor stresse? Og så har jeg to nye Pegasus skoskap fra Skeidar liggende til montering. For endelig fant jeg skap som er grunne nok til å stå i gangen.

Et par av hjertene har jeg allerede en tanke for, men resten tenkte jeg å bruke i bloggbasaren jeg tenkte å dra igang om ikke så brått :)

"Livet er fullt av store ting for den som evner å omgås de små ting fortrolig"

Sigrid Undset

Fortsatt god tirsdagskveld!

Moccamamma :)

Barnslig glede og syglede......

....var innom gjenbruksbutikken i dag på lørdagshandlerunden. Der sto en barnetallerken i vinduet som var helt uimotståelig.

Onkel politi dirigerer trafikken. Jeg tror barndomsvenninna mi hadde en dyp tallerken av dette slaget. Mønsteret virket så kjent - og ikke fordi jeg er innehaver av førerkort for bil :)

Den er fra Stavanger Flint. Nå skal Lillebror lære seg trafikkskiltene!

 Takk til Jonna, som har tatt seg tid til å finne fram et blogginnlegg hos Kaptein Biff som i mars hadde et innlegg om maken til det lysegrønne tv-settet mitt - der med kopp. Og så fin den var.

Torsdag satte jeg meg et symål. Det nådde jeg ikke. Men, i går spolet jeg undertråd, og i dag har jeg brutt barrieren. Jeg har sydd noen prøvesømmer, både med og uten pedal.

Det gikk jo storfint - og som vanlig sitter jeg og lurer på hva som holdt meg tilbake. Dette var maskina si! Automatisk kutting av tråd, festing av tråd ved start - og jeg tror øynene var store som tinntallerkner da maskina tredde nåla selv på et mikrosekund. Trykket ned en knapp, og svisj, der var det gjort uten at jeg rakk å se hva som skjedde.

Har bare gjort litt forsiktig prøving av sømmer, og skifting av snap-on føtter. Broderte navnet mitt med dekorasjonssting, og har trykket fram og tilbake. Dette er jo milevis fra min gamle Elna med kun de enkleste funksjoner. Men, rart med det, venstrehånda skjøt fram for å løfte trykkfoten - men, her satt den mer tilgjengelig for høyre. Jeg tror det blir mer sying, for å si det sånn!

 Og for alle som har et bibliotek i nærheten. Det er fantastisk hva du kan låne av bøker. Jeg lurte på å kjøpe boka "Sikksakk", men liker å bla i dem først. Nå har jeg lånt den, med mønsterark og det hele. Lurt? Og, har ikke biblioteket ditt den boka du ønsker - ja, så bestiller de den inn. Jeg fikk lånt en diktsamling på den måten.

Pinsen har altså startet godt med barnslig glede og syglede! Og, jeg er sjeleglad for at jeg ikke er flomrammet, og at vi ikke skulle på pinsetur nedover Gudbrandsdalen.

God pinse!

Klem fra Moccamamma :)

Vil du kikke inn på syrommet mitt?

Velkommen inn!

......syrom og syrom, fru Blom? Det er ikke sydd et eneste sting der inne foreløpig. Og det er jammen det verste, tenk å ha fått seg slik ei svær symaskin, og ikke ha satt den i drift!!!

I vinter surfet jeg rundt i bloggene og så at det var veldig mange som sydde fine ting på sine symaskiner. Og slik ble jeg besatt av tanken på en ny symaskin som kunne gå like godt til lands og til vanns, og i luften med........sånn cirka :)

Det er jo så lett å bli revet med!!! Min gamle Elna, som jeg en gang fikk av en nesten-svigermor, syr rettsøm og sikk-sakk, men ikke så mye mer enn det. Og så gikk den så treigt, selv med symaskinolje i alle mulige smørenippler........

Der andre sikler på ny kjøkkenmaskin, begynte jeg altså å sikle på ny symaskin.....og jeg søkte, kikket og lette.......leeeenge......det tok laaaaang tiiiiid........og til slutt kom det altså en stor eske i posten med min Brother symaskin med broderimodul.......og den kom i........tør jeg si det?

Slutten av februar!! Skjønner dere??

Men, så kom aldri den store syånden over meg......eller, var problemet at den store ånden til å lese bruksanvisning og sette seg inn i en helt fremmed symaskin ikke kom over meg? Dyre ting er litt skremmende slik - tenk om jeg ødelegger noe, nå?!? Så, det er med skam jeg melder at det ikke er sydd et sting foreløpig.....og jeg har krøpet langt inn i skammekroken allerede!!!

Men, det skal det bli en forandring på. For, når jeg skriver det her, så må jeg jo gjøre noe med det!!!

Så, jeg viser litt av syrommet mitt. Det er plassert på et av gjesterommene våre, for et rom kan ikke bare stå og vente på gjester som ikke kommer.......det er foreløpig ganske tomt og goldt på veggene her inne.....

Jeg har ikke kjøpt maskin etter tapeten, eller omvendt, altså!! Men, det var med stor glede jeg konstanterte at Innovis 1250 var gråsvart i plasten, og ikke lyseblå....

Her inne skal det nok bli skapt noen kjekke saker utover vinteren - jeg må bare komme over den første bøygen med å spole opp undertråd :)  Eller så må jeg finne meg noen som kan gi en kvikk innføring. Jeg har jo tross alt bare symaskinsertifikat på Elna, bestått i en håndarbeidssal en gang på midten av 80-tallet....hi, hi!

 

Jeg har ikke sydd noe særlig etter ungdomsskolen - men da sydde vi jo både bluse med knepping og brystlommer, og skjørt med legg.....jeg sydde olajakke av gamle olabukser, og et par posebukser med strikk i livet......joda, det ble sydd med stor glede. Det var denne sygleden jeg så for meg skulle komme tilbake med et vidunder av en symaskin.......

Det siste ordentlige jeg sydde, var dåpskjole til Storesøster. Jeg er slik som kaster meg over ting jeg kanskje strengt tatt ikke kan.......men det går jo som regel tålelig bra........og dåpsbarnet klaget ikke....ikke på kjolen hvertfall......

Storesøster har slått hull på to bukseknær i helgen, så det vil vel være nederlag å dra fram gamle Elna for å fikse det, når nyanskaffede Brother står og tripper etter å få sy noen sting......

Rommet er malt i fargen Letthet fra Jotun. Rommet har skråtak, så det er egentlig bare en av veggene som har full høyde hele veien. Den har fått et felt med blomstrete tapet. Knottene på skapet ble kjøpt hos Indiska for flere år siden, og jeg synes det passet til tapeten. Og maskina sklir jo rett inn........

Sybordet er et spisebord fra IKEA, som har metallunderstell. Det er et tungt og stødig bord. Jeg vurderte å male platen på det hvitt og fortsatt ha det som spisestuebord, men så kom det et bord med svungne ben til oss, og det skal bli spisebord når jeg får malt det hvitt.

Dere skal få se mer når jeg har fått igang symaskina, og har fått produsert noe som kan vises frem offentlig......

Jeg må rett og slett lete meg ut av skammekroken!

Ha ei fin uke!

Hilsen Moccamamma