Vanilje, kaffe og krem - farger, smaker og lukter jeg liker....

Bloggen måtte jo ha et navn, og det var jo ikke bare lett. Det kunne blitt så mye, men så var det det at hjemmet mitt er dominert av ulike hvite, brune og beige toner, og da ble det rett og slett: Vanilje, kaffe og krem.

Jeg er nok over gjennomsnittet glad i å drikke kaffe - derav Moccamamma. Lukten av nybrent kaffe, nykvernet kaffe, nytraktet kaffe, en kaffebar........det er jo bare himmelsk.

I dag blir det noen bilder fra kjøkkenet mitt. Det har fått noen brune innslag i løpet av sommeren. I påsken kom det et lass med møbler til oss. Det er gamle møbler som har tilhørt mine besteforeldre, og som sto lagret på et loft hos foreldrene mine. Det syntes jeg var for ille, så vi fikk oss "nytt" kjøkkenbord og stoler. Møblene sto på dagligstuen hos bestemor, og jeg har nok spist noen middager ved det som barn.

Jeg hadde først tenkt å male det hvitt, men så liker jeg så godt den mørkebrune fargen, med hakk og sår etter mange års bruk. Bordplaten er i finér, og lakken skallet av, så løsningen ble å feste en duk fra Stoff og stil med tegnestifter. Så får det være kaffefarget en stund. Bordet har to illeggsplater, og kan bli ganske stort.

På gjenbruksbutikken sto en dag det lille skapet og ventet på meg. Første tanke - male hvitt! Det er liksom hvitt som har satt seg på hjernen. Men, nå passet det jo fint til bordfargen, så det fikk komme opp på veggen og bo seg inn. Hvem vet, kanskje må det males, og kanskje får det forbli brunt. Venter en lenge nok blir jo alt moderne igjen :)

Stolene er lysere brune, og har sin sjarm. De hadde jeg også tenkt å male hvite, slik at de kunne bli lik sin storesøster, sittebenken, som kom til oss for flere år siden. Som dere ser, så har den samme ben, men en gang har noen kuttet dem litt på benken. Benken var allerede hvitmalt, og hadde bomullstrekk i stoffet som brukes til rutaliv på bunaden vi kaller rutaliv og rondastakk. Man kan vel si at min bestemor var litt original.

Benken står nå i stua, og er trukket i samme mørkebrune stoff som setene på spisestuestolene mine. Den fikk seg en omgang med Lady 80 Hvit base, for å friske opp hvitfargen, før den etter hvert fikk ny skumgummipute og trekk.

Det med vanilje kom fra fargen på kjøkkeninnredningen. Jeg har mer enn en gang angret på at jeg ikke gikk for enkle hvite dører, framfor denne vaniljefargen. Den kan skifte veldig med lyset, og noen ganger ser den ferskenfarget ut. Jeg er nå veldig nær ved å bestille helt flate, hvite dører. Min mor hadde helt rett i at det legger seg støv og fett når man har innfellinger, og med billigkjøkken med dertil billig finish, så skaller malinga av ved vask av falsene. Men, det blir vel vaniljefarget ei stund til. Jeg har for mange andre maleprosjekter til å driste meg på maling av kjøkkeninnredning nå......

Så det var en liten kikk i spisekroken på kjøkkenet mitt. Mer om syn, smak og lukt av vanilje, kaffe og krem kommer framover.

Hilsen fra

Moccamamma