Skatollet har blitt hvitt....

.... og i dag kom endelig dagen for å få båret det nymalte skatollet opp fra kjelleren! Hvordan det så ut før maling ser du her.

Det trente øye vil se at det mangler en vesentlig del - nemlig lokket! Det har finért innside, og selvsagt hadde malingen flaknet av bittelitt en plass. Egentlig hadde jeg tenkt å ikke bry meg om det, men så vet jeg jo at det som ikke blir gjort med en gang, det kan det jammen hende at ikke blir gjort i det hele tatt......sånn jamfør lister i gangen som Moccamannen  i desperasjon faktisk festet med dobbeltsidig tape, en dag han ble irritert (for n'te gang) over lista som bikket ut fra veggen når han støvsugde.......den har fått seg et par spiker i sommer, altså, men det tok jo sånn ca sju år.......man blir fort hjemmeblind!!

Vel, lokket skal komme på plass i løpet av helga, selv om Moccamannen mente at de små skuffene var så fine at det var synd å legge lokk på dem. 

Så får vi da heller lære oss å rydde! Så kan skatollet stå åpent.

Ser dere tallene skrevet med gråblyant? Jeg ser ikke helt logikken i nummerrekkefølgen på rommene for skuffene og selve skuffene, men jeg ser for meg snekkeren stå med tømrerblyanten og skrive nummer på de ferdige delene til møbelet han holdt på med, for så å sette blyanten bak øret til neste del var ferdig for merking.

Jeg har skrudd på igjen de gamle knottene på de små skuffene. Det er nok originalknottene, og jeg synes det ble så fint med de små, svarte prikkene på den blanke, hvite overflaten. Jeg har malt med Lady interiør, glansgrad 80, og bare brukt den hvite basen uten å brekke den med farge.

De store skuffene har foreløpig fått beholde sine messingknotter - de er ikke originale. Nøkkelhullsbeslagene skjulte hull etter andre beslag, så skatollet har nok hatt andre håndtak fra snekkerens hånd. Jeg får kikke litt rundt å se om jeg finner noe som passer......men, inntil det skjer, får de duge.

  

Nede i den ene skuffen er det merker etter penner og tusjer. Da jeg var barn, var denne skuffen full av kulepenner og tusjer. Der fant man alltid noe å skrive og tegne med, men vi var vel ikke alltid like flinke til å sette på toppene....

I en annen skuff er det rødfarge etter rød stempelpute. Det lå nemlig stempelputer i skatollet også! Og så hadde far et gammeldags, sort metallstativ med gamle stempler med trehåndtak som det var moro å leke med (ups, har han det enda kanskje???).

Husker noen de hvite stempelputeskrinene med grønne border på? Eller husker jeg feil når jeg tror det var noe slags kløvermønster på dem? Det var moro å leke med stempel - dette var jo lenge før Panduro slo til med stempler av alle slag, og det mest avanserte du fikk for barn i den retning var orange stempler med tall og bokstaver som du kunne "sette" tekst med selv.

Som dere kanskje skjønner, så er det knyttet minner til dette skatollet. Det var der i oppveksten, og det var med i studietiden, og nå er det i stua mi. Heldige meg!

Og, når lekseplassen nå er så og si ferdig, så er det på tide å sette seg ned med pensumbøker og leksjoner i helga, og lese meg ajour....

Og, i morgen skal lokket få sitt siste strøk, så det kan få komme på plass før helgen er omme.......

God helg!

Hilsen Moccamamma