Sakte siger dagene tilbake mot det som en gang var normalt. Mye vil bli akkurat som før, men noe er likevel forandret.
Juli fikk en trist sorti - august starter med ettertanke.
Blogging kommer nok til å føles litt merkelig en stund framover, men andres lidelse blir ikke mindre om man selv kutter sine koselige syssler? Kanskje må det heller bli et både og - der ledig tid deles mellom mer nyttig samfunnsengasjement og hobbyblogging om de små ting?
Ektemannen har feriert ferdig, og har allerede jobbet ei uke. For meg er august siste måned med ulønnet permisjon. Lillebror skal starte i barnehage neste uke, og skolen starter snart opp igjen for storesøster. Det føles på en måte godt å skulle tilbake i arbeidslivet, til daglige rutiner, selv om det blir mye arbeid og lite fritid. Godt å ha noe fast å forankre hverdagen i.
Her ble august innledet med risengrynsgrøt til middag/kvelds. På verandaen blomstrer det utrolig nok, selv om solen glimrer med sitt fravær på Sunnmøre. Lurer på hvor høyt man må opp for å komme over skodda og opp i sola?
Jeg setter min lit til at skodda vil lette både mentalt og ute i naturen i løpet av august :)
Klem fra Moccamamma :)
Kloke ord..
SvarSlettvi må gå vidare..
men i ettertankens teikn..
Du har nok rett... Vi må i gang igjen. Men ingen veit vel heilt korleis vi skal gjere det?
SvarSlettSåg godt ut med graut! :)Kanskje vi skal ha det i morgen? Hmmm... Forresten; mannen min var på Honndalsrokken på laurdag, og sola kom over skoddelaget på rundt 1500m. Sånn viss du framleis lurte ;)
Klem E!
Åh, risgrynsgröt!!!
SvarSlettDet var det jag fastnade på med en gång, haha!
Äter det bara när jag är hemma i Sverige eller Norge. Får nog be syster yster att sända några risgrynsgröt i påse. Det är ju SÅ gott. =o)
kram