To av mine svenske interiørvenner

I dag vil jeg vise dere to av mine beste svenske venner.....klaffebordet og stumpstaken.

Klaffebordet - det ble mitt for 150 svenske kroner for 10 år siden. Jeg fant det på en gjenbruksstasjon på Kronoparken i Karlstad, og måtte gå tilbake dagen etter og kjøpe det. Det har jeg aldri angret på.

Bordet har nok vært brunt fra starten, og så har det fått hvitfarge en eller annen gang. Jeg synes det er sjarmerende at det er slitt og har naturlig patina. Derfor kommer jeg ikke til å male over det, selv om det har hakk og sår. Dessuten er det jo både kaffe og krem dette bordet :)

Har det ikke fantastisk flotte ben? Så mange buer og kuler. Det er ikke skrudd, men tappet sammen, og derfor er ikke bordplaten helt stabil. Den burde nok vært festet med en skrue, slik at man ikke skvalper over kaffen hvis man legger albuene på bordkanten.

Akkurat nå er bordet litt på vandring i huset. Det ble fortrengt av skatollet, og har havnet på TV-stua foreløpig. Vi får se hvor det ender opp. Jeg har brukt det til kjøkkenbord, før jeg fikk barn, men nå tjener det mest som avlastningsbord, eller lampebord om du vil......

Det har to klaffer, og blir ovalt hvis jeg slår opp begge to. Jeg liker det godt med klaffene nede, og da tar det ikke så stor plass. Når lekegrinda til Lillebror skal ut av stua, kan det hende det blir satt bak sofaen, som avlastningsbord. Vi får se......

Den andre svenske vennen er stumpstaken. Den har stått stuet bort en stund, men kom fram igjen når jeg så at den kunne matche de svarte knottene i skatollet :)

Stumpstaken ble kjøpt rundt tusenårsskiftet på Värmlandsmuseet i Karlstad. Det var med en historie om hvordan stumpstakene hadde en egen rolle når de unge skulle skaffe seg kjærester. Når en frier kom på besøk, var regelen at han måtte gå når lyset hadde brent ned til kanten av staken. Hvis faren likte frieren godt, kunne han skru lyset litt lenger opp, slik at besøket kunne vare litt lenger....et godt tegn altså, hvis lyset ble skrudd opp. Om faren kunne skru det ned, sto det ingenting om.......;)

Den var laget av en kunstner et sted i Värmland, men nettstedet som sto på lappen under eksisterer ikke lenger, og resten av lappen har blitt delvis borte ved rengjøring av staken, bortsett fra et telefonnumer. Men, den er stemplet Ö M H som nok er initialene til kunstsmeden. Ved et søk på eniro.se så fikk jeg treff på Örjan Holm, og et ytterligere søk ga treff på denne nettsiden her.

Nå skal Moccamamma til med huslige sysler. Sluket på badet må renskes.....jippi!! Skal bare kjøpe gummihansker først......Ellers kom det ny mobil i posten i dag, og i går kjøpte jeg en Dymomaskin, så jeg har noen tekniske duppedingser å sette meg inn i......men, det må bli etter at jeg har lest "Norsk Morfologi". Det høres tørt ut, men jeg gleder meg over å endelig få på plass begrepene om språkets oppbygning.....

Ha en fin onsdag! Det er 1. september!!!

Hilsen fra Moccamamma