Det brune skapet i stua.....

I dag skriver vi 1. november 2010, og den mørke årstiden har festet grepet. Så lenge det er varmt og godt inne, og det ikke venter masse snømåking ute, så går det fint an å like den mørke årstiden :) Kvelder med te i koppen, fyr i ovnen og tente lys i vinduskarmen.....

Jeg har nevnt det brune skapet mitt noen ganger, men i dag har jeg ryddet toppen på det. Det er nemlig slik at det samler seg papirer, småleker, hårspenner og annet dill oppe på dette skapet. Midt i stua! Det kommer til å fortsette til jeg har funnet system i alle rom, slik at alt kan legges på sin egen plass med en gang - uten mellomlagring...........

Jeg har laget en ny "utstilling" til ære for fotograferingen i dag. Ikke verdens beste lys, særlig ikke når man ikke kan vente til sollyset kommer.......For nå skinner sola ute, men i kroken der skapet står er det fortsatt dunkel belysning. Så da blir det akkurat så bra som dette i dag :)

Lampen har jeg to av. Egentlig var de kjøpt som nattbordslamper, men de får komme mer til sin rett i stua. Jeg er nok litt som kråka, og liker blanke ting som skinner. Lysestakene er kjøpt på gjenbruksbutikk. De er fra Sinclair, og har prislapper fra Tilbords på seg. Kostet 209 per stk, har vært på salg til kr 63 per stk, og jeg tror jeg ga 80 kroner for begge. Har nok ikke falt i smak hos den som kjøpte dem, men jeg liker dem veldig godt.

Det gamle vinduet er fra barndomshjemmet mitt. Huset ble bygd i 1937 (korriger meg fra heimen om det er feil), og vinduet er det originale som satt i gangen i andre etasje. Mor har en gang lutet det, og satt inn speil. Det var jo skikkelig inne en periode. Hadde det vært i dag, hadde jeg bedt om at det beholdt den slitte originale hvitfargen, og glasset. Så hadde jeg brukt det til bilderamme. Nå får det foreløpig være som det er.

Skapet har jeg kjøpt av et vennepar som solgte det da de skulle flytte sammen. Jeg syntes det ropte på meg, og det har fått kjøre over fjell, og blitt båret inn og ut av et hjem her i vest, og inn her det nå står. Det er blytungt, og vi må være to for å føre det rundt på et teppe hvis vi skal ommøblere. Og kameratene som hjalp til å flytte, ga klar melding om at dette var løftet for siste gang......Jeg liker så godt den litt stramme stilen, som slutter med små, svungne føtter.......

Keramikkbollen er en bryllupsgave fra min gode venninne. Hun har den koselige bloggen Sykkelpikene.

Bildet er tegnet av en tidligere kollega, og ble kjøpt da hun hadde utstilling en gang midt på 90-tallet. I bakgrunnen ser jeg nå en påminnelse om at de siste skyvedørene må males hvite før jul......Helt feil brunfarge til resten av interiøret.

Som dere ser har skapet både riper og sår, men det synes jeg er sjarmerende. Det kommer ikke til å bli hvitt, selv om mange sikkert ville malt det fortere enn svint. Jeg liker at det er originalfarget, og jeg tror det er laget i Norge, siden nøkkelen er fra C. Frogner i Oslo.

Lillebror er en nysgjerrigper, og har klart å lage en knekk midt på nøkkelen. Den kan ikke stå i skapet lenger, for han låser opp og da kan det fort bli mye jobb med knuste kopper og glass.....

 Kule beslag i nøkkelhullene, med metallbeslaget banket inn kant i kant med treverket. Slitasje i lakken fra nøkkelen som har blitt ført inn gang på gang gjennom mange år.

Det får bli dagens lille bidrag. Det er vel det mest interiøraktige innlegget på lenge fra denne kanten :) Jeg merker at jeg liker best å ta nærbilder av ting......derfor blir det mye av det og lite oversiktsbilder.

Ha en fin novemberstart!

Hilsen Moccamamma