Noir - Black - Svart

Den siste måneden har på en måte kledd seg i sort - men i den stora sorgens famn, finns små ögonblick av skratt. Jeg tror det er mange med meg som har mistet litt driven i bloggingen, og som synes balansegangen mellom lett, lystig og bekymringsløs hobbyblogging og alvor, sorg og tristhet er vanskelig. Plutselig ble de nære ting mer viktige, og tiden går mer til å skape gode øyeblikk med familien enn å kose meg alene med bloggen min.

Ida Susanne med den fargerike bloggen Sukkertøy for øyet har en sort fargeutfordring i august.

Jeg hadde en monokrom mandag i februar, og noen av bildene er resirkulert i dette innlegget, sammen med noen få nye.

Staup og mugge av Rolf Vatn. Krus fra Höganäs og Ristretto fra Nespresso. Visste du at Operahuset i Sydney er dekket med keramikkfliser fra Höganäs, som er så glatte at regnet vasker bort skitten?

To måter å holde varmen på når høst- og vinterkulda setter inn. Vedovn fra Andersen og elliptisk treningsmaskin.

 

Pengepung og filofax. Filofaxen er forresten byttet ut med en stor, svart Filofax Lyndhurst i A5 format. Mannen hadde ikke fått med seg at jeg ønsket meg en i lystbrunt skinn, og jeg er ikke for å bytte gaver som er gitt av kjærlighet :)

 

Hverdagsøkonomens lille hjelpende hånd, og kjøleskapsmagneter til middagsplanen som jeg skal innføre.
 

Jeg øver innimellom på sanger som Gabriellas sång og tema fra Skärgårdsdoktorn. Jeg drømmer om en gang å ta pianotimer.

Tapet på gjesterommet. Også tenkt som syrom.

Under - stumpstaken jeg kjøpte på Värmlandsmuseet i Karlstad for mer enn ti år siden.

Det var noen svarte smakebiter fra interiøret hos meg. Det går mest i hvitt, beige, brunt og grått sånn ellers.

Det er fortsatt mulig å være med på det lille, enkle blogg-lotteriet mitt. Jeg hadde blingset på kalenderen og satt feil dag til datoen. Jeg trekker vinnerne på mandag 22.8.

Jeg tror jeg skal se minnemarkeringen på tv i dag, eller ta den opp og se den når barna har lagt seg. Mor er en tåreperse, så siste variant egner seg best for alle parter.

Håper din søndag blir fredelig og fin.

Klem fra Moccamamma :)

Blogg-lotteri

Da prøver jeg meg på en ny øvelse - blogg-lotteri! 

Bloggen fylte ett år 26. juli 2011

(lurer på hva slags kalender jeg har sett på - siden 22. ikke er søndag, men mandag, utsetter jeg trekningen til mandag )

Å blogge er fortsatt en litt merkelig øvelse for meg, men den gir meg masse glede, og er vel det nærmeste jeg har vært lidenskaplig opptatt av en hobby på mange år.

Dette blir min enkle måte å si takk til alle dere som er innom og leser mine skriblerier, og til alle dere som legger igjen gode ord hos meg. Det er på en merkelig måte godt å bli lagt merke til, og å kjenne på gleden over at i utgangspunktet ukjente mennesker bryr seg nok til å skrive noen linjer.

Jeg kjører enklest mulig variant. Vil du være med i lotteriet, så skriv en kommentar under innlegget her. Alle kan være med, med eller uten egen blogg. Bare husk å skrive et navn eller kallenavn, så jeg kan kjenne deg igjen.

Du kan vinne en lysestake, små tavletags og/eller hjemmesydde hjerter. Sånn passe forsiktig feiring av å ha blogget i over ett år. Lysestaken, lyset og tavletagsene ble kjøpt hos interiørbutikken "Landhandelen" i Ørsta tidligere i sommer. Hjertene har jeg sydd selv.

Så da blir det spennende å se hvor mange som hiver seg med. Basarboka ligger klar for føring av lodd. Trekning blir behørig foretatt på mandag 22.08.11.

Lykke til i lotteriet!

Klem fra Moccamamma

Dagens dose kjærlighet

I dag har jeg kjent på sygleden. Jeg har hatt noen stoffbiter fra Stoff & Stil liggende siden i fjor vår. Nå som jeg endelig har knekt koden på Brother-symaskina mi, så må jeg holde kunnskapen varm. Derfor ble det en liten hjerteproduksjon i dag. Ikke spesielt fantasifullt, men koselig å pusle med.

De små sitatene har jeg bla annet lånt fra Anne Grethe Preus - "Hold aldri opp", og fra "Älska mig" av Benny Andersson & Marie Nilsson.

Jeg skriver ut sitatene speilvendt på strykeark for hvit bakgrunn. Da lillebror ble døpt for snart to år siden, sydde jeg slike hvite hjerter med navnet til hver av gjestene strøket på. De ble brukt som bordkort.

De skal fylles med vatt, og nestes igjen for hånd, men kanskje ikke i kveld. Barnehageklær skal merkes og pakkes. For jeg har jo bare visst at barnehagestart er i morgen sånn i en måneds tid. Så hvorfor stresse? Og så har jeg to nye Pegasus skoskap fra Skeidar liggende til montering. For endelig fant jeg skap som er grunne nok til å stå i gangen.

Et par av hjertene har jeg allerede en tanke for, men resten tenkte jeg å bruke i bloggbasaren jeg tenkte å dra igang om ikke så brått :)

"Livet er fullt av store ting for den som evner å omgås de små ting fortrolig"

Sigrid Undset

Fortsatt god tirsdagskveld!

Moccamamma :)

Fra mørk til lys på en, to, tre

Kombinasjonen barn, tv og mat er jo dømt til å sette spor. Men, det gjør ikke så mye. En god stund har jeg følt at jeg burde tatt av trekket på sofaen i tv-stua, men jeg har min egne evne til å tro at alle oppgaver er store og litt uoverkommelige, på alle plan i livet. Men, i går fikk jeg drahjelp av lillebror.......

Pelle politibil hadde rygget ned i jordbæryoghurten, og siden sladdet rundt i sofaen. En Duplo-hjullaster hadde også kjørt i søla, og avsatt spor. Det var dråpen som fikk fart i mor. Og jammen var det fort gjort å gå fra brun sofa til hvit sofa :)

Jeg tar sjansen på å vaske det brune trekket til Ikea-sofaen, selv om det strengt tatt ikke anbefales på lappen. Har sett andre skrive at det går helt fint. Det ble veldig lyst i tv-stua nå, men jeg tror det brune kommer på igjen når høstkveldene siger på. Jeg har lagt over et sengeteppe, så vi ikke får yoghurtspor den første uka med hvit sofa :)

Når været tillater det, nytes kaffekoppen ute blandt fargesprakende middagsblomster, tagetes og margeritter. I går gikk det fint - i dag pøser det ned. August skal brukes til å få hjulene i gang igjen. Barnehagestart for lillebror og nytt skoleår for storesøster, rutiner skal på plass igjen, og jeg skal innstille meg på et liv som fulltidsarbeidende igjen. Det blir fint og rart på samme tid.

 God tirsdag til deg som titter innom!

Klem fra Moccamamma :)

                            det finnes verre ting i livet enn en dårlig sommer.......                    

Ting tar tid - alt for lang tid

Det skulle jo bare ta halvannet år å beslutte å bære det grønne, stygge, men praktiske spisebordet ned i kjelleren og bytte det ut med dette fine, gamle bordet.

Jeg hadde tenkt å male det hvitt forrige sommer, men det er jeg glad for at jeg ikke fant tid og ork til. Jeg har rett og slett bare vasket det godt med salmiakkvann, og satt det inn som det er.  Jeg har kjøpt en voksduk jeg tenkte å ha på det, men foreløpig får det være helt som det er.

Ja - det har riper og sår, og bordplaten er ikke det den engang var. Ådringa har liksom blitt slitt av her og der, og det er merker etter baksiden av voksduken bestemor hadde under strykeklærne sine. Sist bordet var i bruk, for over tjue år siden, var det bestemors strykebord.

Jeg er mest overrasket over at mannen i huset her syntes det var fint som det er :) Det hadde jeg ikke helt forventet. Kanskje han har skiftet stil etter år sammen med meg?

Bordet har en gang hatt hjul. Mor mener å huske at det hadde små trinsehjul før. De er borte, men bordet er høyere enn vanlig uansett, så det går fint. Det har også et femte bein som har plass midt under, og tre ileggsplater på en halvmeter hver. Det er 110 cm langt og 100 cm bredt slik det står nå. Med tre ileggsplater blir det over 2,5 meter langt. Da er det nok lurt å sette under det femte beinet som har løsnet fra bordet. Det følte seg vel litt som femte hjul på vogna?

Duken gjør vel skam på bordets fortid som strykebord :) Men, man tager hva man haver - og det er ikke alltid nystrøkent.

I dag ligger det an til middag i det fri. Her må en hver liten solstråle nytes til fulle. Det er høyst vekslende skydekke, men håper det holder med sol til middagstider.

Håper din torsdag er fin! Jeg prøver å gjøre det beste ut av dagen jeg har fått.

Klem fra Moccamamma :)

August 2011

Sakte siger dagene tilbake mot det som en gang var normalt. Mye vil bli akkurat som før, men noe er likevel forandret.

Juli fikk en trist sorti - august starter med ettertanke.

Blogging kommer nok til å føles litt merkelig en stund framover, men andres lidelse blir ikke mindre om man selv kutter sine koselige syssler? Kanskje må det heller bli et både og - der ledig tid deles mellom mer nyttig samfunnsengasjement og hobbyblogging om de små ting?

Ektemannen har feriert ferdig, og har allerede jobbet ei uke. For meg er august siste måned med ulønnet permisjon. Lillebror skal starte i barnehage neste uke, og skolen starter snart opp igjen for storesøster. Det føles på en måte godt å skulle tilbake i arbeidslivet, til daglige rutiner, selv om det blir mye arbeid og lite fritid. Godt å ha noe fast å forankre hverdagen i.

Her ble august innledet med risengrynsgrøt til middag/kvelds. På verandaen blomstrer det utrolig nok, selv om solen glimrer med sitt fravær på Sunnmøre. Lurer på hvor høyt man må opp for å komme over skodda og opp i sola?

Jeg setter min lit til at skodda vil lette både mentalt og ute i naturen i løpet av august :)

Klem fra Moccamamma :)