Se min kjol(e).....og andre forberedelser

Det letes i skuffer og skap, og fram kommer finstasen sånn litt om sen. Dagen før dagen gjelder det å få oversikt over bunadsko, sølv, skjorter og strømper. Å ha alt på stell i tide letter reveljen i morgen tidlig.

Stakkars bunaden min - den har ligget litt forkjært i skapet. Her må det kjøpes oppbevaringsposer!

Bunad må presses, skjorter må strykes - men jeg tar det lett på de delene av skjorta som kommer innenfor bunaden. Og for å være helt ærlig - jeg er ikke så nøye med ermene heller. De er jo skrukkete igjen så fort man har begynt å bevege seg normalt. Og normalt må man bevege seg med to små barn :) Det viktigste er følelsen av at man har prøvd!

Som konfirmant ønsket jeg meg ikke bunad. Det kan man alltids angre på, men senere ble det damask-kjol på meg. Det var liksom det alternativet som lå innenfor budsjett innenfor nogenlunde nedslagsfelt for utbredelsen av damask-kjolen i moderne tid. Mor sydde/monterte bunaden, mens jeg selv sydde lue. Mor tok seg bryet med å sy stikninger for hånd. Tungt med tjukk brokade, og linfôr. Da hun siden oppdaget at selveste Husfliden solgte dem med maskinsydde stikninger, skjønte hun at hun hadde gjort seg vel mye i flid.

Akkurat dette brokadestoffet blir brukt i flere bunader fra andre områder også. Da bunaden ble anskaffet likte jeg det røde best - men i ettertid kunne jeg ønske at jeg hadde turt å satse på varianten med lys bunn.

Både horn og sko må pusses før morgendagen. Det er jo litt bra å ha dager der man må gjøre seg litt ektra flid, selv om det fuskes med skjortestrykingen :)

 

 Jeg har lært litt i mitt 40-år lange liv - og det er at man må være godt forberedt. Så i kveld kommer jeg til å smøre brødskiver og legge klar i kjøleskapet. Festbord for 17. mailunsj med venner skal dekkes, maten til lunsjen forberedes så langt det går. Kubbelysene har allerede fått kransekakeflagg til pynt. Det har jeg ikke sett noe sted før - men så er jeg jo fersk blogger når det gjelder 17. mai.

Å vite at man har kontroll og oversikt gir litt slakk i forhold til eventuelle strømpebuksekriser, hårkriser, jeg-vil-ikke-ha-den-festdrakten-kriser og alt-er-din-feil-mamma-kriser! Det kan fort ta litt tid å roe gemyttene hvis slike kriser oppstår og mor er stresset :)

Nå skal jeg skride til verket. Det er nok å henge fingrene i - men alderen gjør også at man blir litt mer avslappet i forhold til om man gjør alt som forventet. Er det så nøye da?

Så lenge flagget vaier på stanga kl 08.00 i morgen tidlig, og det gamle speiderhjertet har hilst flagget, så går dagen av seg selv :)

Ja, jeg går faktisk opp i rett, legger tre fingre til pannen og hører troppssjefen si: "Speidere, hils flagget!" Og hvis sola skinner og himmelen er blå, så kan det fort komme en tåre også.

 God mandag!

               Godt forberedt er halve jobben!