Julestemning utenfor husets fire vegger

I går var det andre søndag i advent - det nærmer seg jul!

På formiddagen i går fikk jeg plutselig lyst til å lage litt julete bilder, og gikk en tur i kjelleren for å finne litt rekvisitter. Så heldig jeg er som på tre minutter kan komme opp fra kjelleren med favnen full! En rød pinnestol som fulgte huset da vi kjøpte det, dørkransen som pleier å henge på inngangsdøra vinterstid, to Norgesglass og en gammel bruskasse. På trappa sto den store lykta, og ved døra hang kremmerhus i sink fylt med kristtorn.....

Og sånn blir det julete utendørsutstilling av. Etter en lang kuldeperiode kom det litt mildere vær med snø. Nå er det julekortvakkert ute - og hvem vet om det varer til jul?

Når det lir mot jul så fylles jeg av to motstridende følelser - glede og melankoli. Jeg gleder meg til jul og koser meg med julemusikk, pakker inn gaver, bygger forventninger og prøver å skape gode juleminner for barna, slik at de som voksne kan se tilbake på barndommens juler med glede og gode juleminner.

Men, melankolien eller vemodet kommer også snikende - jula er den tyngste tida på året å være langt fra sin egen familie og barndomsvenner. Så langt fra dem man skapte de gode minnene sammen med. Joda, det finnes buss og bil og fly, men hverdagen er likevel her vi bor.

Den gamle bruskassen kommer fra kjøpmannsfamilien min. Det er et ekstra vemod denne julen, for det er den hundrede jula familiebutikken har julehandel, og den siste. Jeg har aldri vært flink til å ta rede på familiehistorien, bare samle på gamle ting. Men historielagsboka kom fram i går kveld, og det kom fram et mønster. Den gamle butikkbygningen ble oppført i 1881/1882. I 1911 tok min oldefar fatt på familibedriften med butikk, og jeg går ut fra at han hadde sin første julehandel i 1911 - og teller man fra og med 1911 til og med 2010 blir det hundrede juler.

Oldefar drev butikken i 40 år, fra 1911 til 1951. Da tok min bestefar over. Han drev i 20 år, fra 1951 til 1971. Da tok min far over, samme år som jeg ble født. Når han nå legger ned i 2011, har han drevet i 40 år.

Det er her det virkelig blir vemodig. Det var nå fjerde generasjon skulle tatt over, tilført noe nytt og ført tradisjonene videre. Det kunne vært meg, men sånn har det ikke blitt. Etter mønsteret hadde jeg hatt 20 år med butikkdrift foran meg, før jeg i 2031 kunne gitt det videre til femte generasjon.....nei nå sipper jeg litt.

I stedet for å feire 100-årsjubileum i 2011 så avsluttes en epoke i en familiehistorie.

Men, uansett om det er trist når et kapittel lukkes, så åpner det seg et nytt. Til mor og far - jeg unner dere å få en roligere hverdag med mere frihet. Legger en sammen alle arbeidstimene som er lagt ned i form av minimum tolvtimers arbeidsdager i 40 år, så og si helt uten ferier utenom de helligdagene som finnes på kalenderen, så er pensjonisttilværelsen høyst fortjent! Jeg er redd jeg ikke kunne gjort dere det etter :)

 

Det skulle jo være et julerødt og lystig innlegg dette, men så vandret tankene litt vill. Men, når man tør å kjenne på vemodet, så blir også gleden over det man har sterkere. Jeg skulle ønske jeg på en eller annen måte kunne finne en vei å ta vare på alt generasjonene før meg har skapt. Jeg tenker en del på det, og kjenner av og til på at fjerde generasjon har sviktet totalt. En kan jo fantasere, og håpet om at det skal ringe en mann fra Hamar og si at finansieringen er på plass lurer i bakhodet........for lottomillonærer er jo ikke som andre millionærer, og kan jo bruke penger på akkurat det de vil :) Men, i en verden full av nød og sult og sott så skal en vel være glad en har det så bra som man har..........

Så til noe koseligere. I forrige uke dukket det opp en koselig pakke fra mor. I kjelleren blandt gamle kontorpapirer hadde hun funnet en gammel bok trykket i 1918. Damernes haandbok.

Apropos å ønske seg den helt store gevinsten - kanskje en bare skal være glad en ikke trenger gjøre klesvasken for hånd med grønsæpe eller sunlightsæpe. Og stive gardinene i skummetmelk, det høres jo ut til å skape en helt spesiell lukt i heimen :)

Her er det både opplysning om matens næringsverdi, matlagning, bakning og syltning, borddækning og selskaper i hjemmet, veiledning i hjemmesøm, strykning, forskjellige husraad og skjønhetspleie. Tenk at boken er utarbeidet av en skolekjøkkenbestyrerinde, en lærerinde ved den kvindelige industriskole i Kristiania, en skuepilderinde og en strykelærerinde.

Den styrkelærerinden skulle jeg gjerne fått et lite kurs av......

I 1918 skrev de om paaklædningen: "Dragten er til for kvindens skyld og ikke omvendt; i hvert fald burde det være saaledes, at den person, som bærer dragten, gir den sit præg, og ikke motsat. Med andre ord: Paaklædningen bør altid være individuel og samtidig bære vidne om vedkommendes smak og opfindsomhet; fantasi vilde vel være for stort et ord at anvende her. Blindt at følge moden er næsten altid taapelig, for der er altid noget, som ikke passer for én....."

Joda, de hadde forstått det allerede den gang......

 

Selv om ting var mer tungvint i gamledager, så kan man si at rent estetisk så er bruskasser i tre vakrere enn bruskasser i plast!

Drikk Solo - kanskje ikke lenger fra Farris men fra Nora!

Der snek appelsinene seg inn igjen.....

Ha en fin desemberuke - glad eller melankolsk eller begge deler!

Og, kanskje får dette stillebenet komme ut på gårdsplassen igjen i jula for å ønske folk velkommen til oss?

 

 

God mandag!

Hilsen fra Moccamamma