mandag 13. desember 2010

Tänd dina hvita ljus....

.....drömmar med vingesus, under oss siga, tänd dina vita ljus, Sankta Lucia. På selveste Luciadagen får jeg alltid fram gode juleminner fra barndommen......


Bilde lånt fra visitsweden.com

Luciafeiringen i barndommens hjembygd har satt sine spor, og jeg kan fortsatt synge dette Luciapotpourriet utenat.

Sankta Lucia, ljusklara hägring, sprid i vår vinternatt glans av din fägring!
Drömmar med vingesus under oss sia, tänd dina vita ljus, Sankta Lucia!

Kom i din vita skrud huld med din maning, skänk oss, du julens brud, julfröjders aning!
Drömmar med vingesus under oss sia, tänd dina vita ljus, Sankta Lucia!

Övers. av Sigrid Elmblad


God morgon mitt herrskap, här kommer Lusse brud; hon kommer till Er med stor ära.
Lucian sig påminner att få roa Er en stund, om hon Er vid hälsan finner i denna morgonstund.
Stånder upp nu, mitt herrskap och ät och må väl, det fröjder Lucian av hjärtat.
Hon önskar Eder alla en fröjdefull jul. Från olyckor alla bevara Eder Gud!

Gammal vers från Värmland

Nu vaknen och glädjens! Lucia är här,
och natten mot morgonen vänder.
De skimrande ljusen i kronan hon bär,
och hoppet i hjärtat hon tänder

Välkommen, du midtvinters strålande mö,
du tröstande budbärarinna!
Se livet, som höljes av frost och av snö,
skall seger ånyo dock vinna.

Välkommen, välkommen på nytt i vårt hus,
du ljusbrud som natten betvingar
och tänder i mørkret en strimma av ljus
och hoppet og glädjen oss bringar!

S. Haalström - E. Aulen



Jeg vokste opp i ei bygd med rike sang- og musikktradisjoner, og som voksen ser jeg at det må ha gjenspeilet seg i lærerstandens forventninger til sine elever. Jentene i de to øverste klassetrinnene i barneskolen, dengang 5. og 6. klasse, lærte seg tre svenske Luciaviser utenat! De ble sunget rundt og rundt, og det var tre ulike tonearter.

Dette var på den tiden da det var greit å skille på jenteting og gutteting, og stjernegutter ikke var kommet på tale.......jeg fyller 40 utpå seinvinteren -11. Det var til og med helt akseptert at det var de pene jentene med lyst langt hår som ble valgt til Luciabrud......med kort, mørkt hår var jeg aldri aktuell....men gleden over å få synge og være med i Luciatoget, på gamlehjemmet, i klasserommene og til slutt i gymnastikksalen var like stor. Det var en helt spesiell dag, som startet grytidlig, og sluttet sent.

Ikke rart man er blitt skapsvenske, når man ble preget av en barndom fylt av svensk P3 på radio, Kramgoa låtar, Hålligång, Abba og Bjørn Skifs.......og Luciasanger på svensk pugget til fingerspissene :)



Bilde lånt fra visitsweden.com


Men tilbake til Luciafeiring. Det er så mange gode minner knyttet til forventningene rundt Luciatoget, og opplevelsen av det både som deltaker og tilskuer. Det var noe aldeles spesielt over å sitte i en fullstappet gymsal og vente på toget. Lyset ble slukket, og det ble helt stille. Er det bare jeg, eller var folk flinkere til å sitte stille og lytte i gamledager? Du kunne høre en knappenål falle, alle var stille, og ventet til alt var over med å kommentere og dele sine meninger med sidemannen. En egenskap jeg håper kommer tilbake snart.

I mørket satt vi og lyttet, og der hørte vi i det fjerne sangen. Etter hvert kunne vi gjennom vinduene i salen skimte lysene fra toget av hvitkledde jenter, mens sangen økte i styrke ettersom toget nærmet seg. Toget gikk gjennom skolens trapper og ganger før det nådde gymnastikksalen. Så kom toget inn! Jenter kledd i hvite kjortler med røde silkebånd rundt magen, og glitter i håret. Lysene var levende, og en hvit papptallerken med en liten grankvist beskyttet håndbaken for rennende talg. Luciabruden hadde heldigvis elektrisk krone, men det var også det eneste. Så gikk toget noen runder i salen, før de forsvant ut i trappegangene igjen, og sangen gradvis ble svakere og svakere helt til den tonet ut og ble borte......

Jeg lurer på om minnene er så gode fordi de er mine minner, eller om det faktisk var noe helt spesielt med Luciatoget i hjembygda....jeg har ikke opplevd noe som når opp mot det senere, bortsett fra en vakker Luciakonsert med barføtte Luciaer i domkirken i Karlstad. Svenskene kan dette med Luciafeiring!


God Luciafeiring!

Klem fra Moccamamma

2 kommentarer:

  1. Det var fine bilder og fine minner. Det ER noe spesielt med denne skikken. Den inneholder jo bare ro og godhet.
    Og teksten som sier "skänk oss ...julfröjders aning" forklarer kanskje også litt; det er liksom litt forsmak på julehyggen som kommer.
    Ha en fortsatt fin dag.

    SvarSlett
  2. Ohhh...satte meg her for og skrive om lucia, o ble dratt inn i din blogg isteden, å nyte det du skriver om den svenske måten å feire lucia på. Det feires sikkert på den måten i nprge også, men du beskrev det som jeg fra sverige husker det. Kopierte enkelt og greit din blogg på min blogg. Håper det er greit?! Hvis ikke MÅ du gi meg en sterk tilbakemelding. ønsker ikke å trø det på tærne :o)
    Ha en fin dag videre!

    SvarSlett